Kirkenes – Europavei 6

Europavei 6 starter på Kirkeneshalvøya, ved neset med kirken der den første bebyggelsen kom i 1862. Etter dagens kai for Hurtigruten passerer den dampskipskaia, går gjennom sentrumsgatene, forbi boliger og det store industrianlegget som ble bygget opp av AS Sydvaranger etter at det ble funnet jernmalm ved Bjørnevatn i 1902. Fram til 1985 gikk E6 helt til Roma, i dag slutter den i Trelleborg sør i Sverige.

Tekst: Fra utstilling i Kirkenes oktober 2013, og fra boken Norske gater og plasser (Press forlag, 2012).
Bilder og kart: Fra boken Norske gater og plasser (Press forlag, 2012). Foto: Copyright (c) Riksantikvaren, Guri Dahl.

Sentrumsområdet ble bygget opp i nærheten av kirken, nå med Dr. Wessels gate som den viktigste gaten med de fleste butikkene. Ved siden av kirken ligger rådhuset, og fra rådhusets hoveddør går aksen fram til byens andre gamle maktsentrum, AS Sydvarangers hovedkontor. Sør for sentrum ligger boligområdene i velordnede kvartaler.

Nesten all bebyggelse i Kirkenes er fra de siste 50 årene. I løpet av krigen ble byen utsatt for 320 bomberaid østfra, og i 1945 sto bare 30 av 450 bygninger tilbake. Sentrumsbebyggelsen er for det meste i mur, i nøktern gjenreisingsarkitektur, mens boligene er bygget i tre.

Kirkenes bærer preg av å være en industri- og transportby. Ved siden av gruveindustrien er det Europaveien og dampskipskaia som har formet dette stedet. Nå råder en ny optimisme i Kirkenes, etter noen tunge år som følge av nedleggingen av Sydvaranger gruver i 1996. Gruvedriften er startet opp igjen og åpningen av grensen mot Russland har innledet et nytt kapittel for byen. Næringslivet vender oppmerksomheten østover, mot Murmansk 150 km unna, og både person- og varetransporten begge veier over grensen har økt enormt det siste tiåret. Barentssekretariatet er etablert i byen. Olje- og gassutvinning i Barentshavet og i Shtokmanfeltet (i en fjernere framtid) har lenge gitt store forventninger til en transnasjonal utvikling der nasjonsgrensen binder sammen mer enn skiller.

Det lokale næringslivet har sett utfordringen. Dersom flere skal ønske å bosette seg og bli boende i byen, trenger sentrum bedre urbane kvaliteter. Det blir også viktig for denne utviklingen hvordan Europaveien kan gis en mer bymessig karakter. Veien er nødvendig på et sted med store avstander, men det må legges vekt på hvordan den møter byen og tilpasses byens målestokk. Når de reisende ankommer med Hurtigruten bør de møte en tilgjengelig og inviterende by.

25


Print