Tiden og vegen

Byens gater er rom for sosial handling. Livet utspiller seg i all offentlighet, på en arena der byens borgere og tilreisende viser seg frem – og blir sett.

Klokken tikker høyt oppe på en vegg, lysreklamen skifter, unger sparker ball, mødre sludrer over en barnevogn, biler bremser ned foran et kryss i påvente av grønt lys. Noen haster forbi, andre bare venter på noe eller noen. Gaten eksponerer og beskytter, den blottstiller og skjermer, bak blyglassruter og florlette gardiner, på kaffebarens høye krakker ved vinduet. Noen holder til litt lenger enn nødvendig, de er kjentfolk, eier gaten og kjenner kodene, de passer på, mens andre er mer utydelige, på gjennomreise eller hastig visitt. Det er først og fremst i gaten og på torget at byens liv blir avdekket, stilt til skue og gjort fattbart, at tidens små og store endringer merkes.

Fra utstilling i Kirkenes oktober 2013, og fra boken Norske gater og plasser (Press forlag, 2012).

Det er kontaktene mellom folk som gir fortauets og gatens trygghet; det er den korte samtalen med grønnsakhandleren ved kassene utenfor butikken, skoleungdommene med colaflaskene som driver gatelangs i storefri, en mor som kjefter på en grinete unge, hundeeiere som utveksler kommentarer om stamtavler, en eldre dame med stokk som får en hjelpende hånd ved fortauskanten. Stort sett er dette helt trivielle hendelser, men summen blir langt fra triviell. Små ærend og mer eller mindre tilfeldige handlinger og møter som befolker gaten tydeliggjør eierskapet til den. Det er når disse små aktivitetene blir borte at det er fare på ferde, for da er det ikke lenger noen som bryr seg.

2212
Copyright (c) Riksantikvaren, Guri Dahl

Gater blir aldri bygget ferdig, de blir aldri komplette. ”I motsetning til et maleri eller en skulptur er det aldri et siste strøk med penselen eller det endelige merket fra meiselen”, skrev byhistorikeren Paul Zucker. Hus endrer bruk, transportformer endrer teknologi, og gater preges av det. Gatas fortelling er kompleks, den varierer for hver av oss, ikke bare fordi politiske, sosiale og økonomiske realiteter langsomt eller brått endres, men fordi minner, bilder, ønsker og drømmer, øyeblikkets følelser og behov, vær og vind, sol og skygge skifter.

Print