Fortettings­strategi for Kristiansund sentrum

Hvordan kan ulike fortettingsprinsipper være med på å gi Kristiansund ­sentrum er variert boligmasse med god bokvalitet? Vi valgte oss ut seks ­ulike for­tettingsområder, der vi gikk videre med å utforme tre av disse. ­Disse tre ­områdene har blitt utformet med ulike boligtyper, samtidig som noen ­eksisterende bygg har blitt revet. Gjennom vårt prosjekt har vi endt opp med ca 613 nye boenheter.

Tekst og bilder: Gruppe 4. Se navn nederst.

Områdeavgrensning

1

2

Områdeavgrensningen er det som ­betegnes som sentrum, og er basert på arbeidet med «planprogrammet». Dette tar for seg arealene både innbyggerne i byen og kommunen selv oppfatter som sentrum. Et viktig kriterium for valg av fortettingsområder er at de skal ha en kort gangavstand til sentrumskjernen.


Oppgave

Utarbeide en generell bystrategi for Kirkelandet. Med utgangspunkt i planprogrammet som ble utarbeidet i første del av kurset har det blitt utarbeidet en generell bystrategi for Kirkelandet for å oppnå de to hovedmålene kommunen strekker seg mot:

  • Regjeringen har som m.l at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
  • Kristiansund skal videreutvikles som et attraktivt og fremtidsrettet regionbysentrum med et pulserende folkeliv.

I tillegg har Kristiansund kommune selv formulert dette målet for areal- og byutvikling: «Bysentrum skal utvikles til en regionalt attraktiv, tett og urban bolig-, handels- og kulturby med gode bymessige kvaliteter».


Konsept

Styrke sentrum og påvirke trafikkmønsteret gjennom ulike typer boligfortetting.

Begrunnelse

Etter arbeidet med «planprogrammet» for Kristiansund har man valgt å fokusere på en fortettingsstrategi for Kristiansund som en måte å oppnå de to hovedmålene. Oppgaven vil redegjøre for kommunens boligpolitikk, og vil være en kommentar til den planlagte utviklingen. En fortettingsstrategi for Kirkelandet ble valgt ettersom det kan argumenteres at kommunens boligpolitikk ikke bidrar til å oppnå egne mål, men snarere tvert imot, jobber i mot målene. En fortettingsstrategi for sentrum vil kunne påvirke begge målene. Kommunen legger til rette for en boligutvikling på ubebygde områder langt utenfor sentrum, og flere mennesker vil ha kortere vei til handelsområdet på Løkkemyra i stedet for det tradisjonelle sentrum. Oppgaven vil belyse hvordan en endring av boligpolitikken også endrer trafikkmønsteret og behovet for bilbruk. De korte avstandene i sentrum gjør at flere kan gå eller sykle, noe som kan ha positiv innvirkning på trafikken ved at behovet for bilbruk reduseres. En høyere tetthet av mennesker som bor nærme sentrum kan også føre til økt folkeliv. Kristiansund skal bli et pulserende og fremtidsrettet sentrum og en fortettingsstrategi er både miljøvennlig og fremtidsrettet.


Hvordan løse situasjonen?

Oppgaven skal prøve å belyse at løsningen ligger i å begrense boligutbyggingen av nye områder i periferien, og heller legge til rette for boligbygging og fortetting i sentrum. Fortetting er en miljøvennlig og fremtidsrettet løsning som vil ha positive ringvirkninger på både handelen og folkelivet i sentrum, samt trafikken.
Problemstillingen som har blitt formulert er: Hvordan kan ulike fortettingsprinsipper være med på å gi Kristiansund sentrum en variert boligmasse med god bokvalitet?
Ettersom det i dag er planlagt opp mot 740 nye boliger frem til 2020 i ulike boligprosjekter i kommunen, er det vårt mål å skape tette og gode boligområder i sentrumsomådet som et alternativ til å bygge ut i periferien, med et tilsvarende antall boenheter.

Mål

  • Planlegge for nye boliger på Kirkelandet gjennom ulike typer fortetting
  • Skape gode boligomrøder og gode byrom
  • Pulserende folkeliv i sentrum
  • Positiv effekt på trafikken

Syv gode grunner til å satse på fortetting:

  1. Fortetting gir relativt mindre transport.
  2. Fortetting kan bety forholdsvis mindre energi til ­bygningsoppvarming.
  3. Fortetting skåner landbruksområder, bevarer biologisk mangfold og sammenhengende friluftsområder.
  4. Fortetting betyr mindre ressurser til drift av tettstedet.
  5. Fortetting kan gi urbane kvaliteter.
  6. Fortetting kan gi et alternativt botilbud.
  7. Fortetting kan gi bedre servicetilbud.

Endelig utvelgelse av fortettingsområder

3

Etter videre diskusjon rundt resultatene fra analysene og hvilken type fortetting som kan passe Kristiansund sentrum, er det kommet frem til tre delområder som det skal fokuseres på i utformingsdelen av oppgaven. Antallet delområder reduseres til tre fortettingsområder. Dette er gjort for å kunne gå mer i detalj i utformingen.

Utvalgte fortettingsområder og begrunnelse for valg

  • Sykehustomta
  • Tempo
  • Sentrum Nord

På de utvalgte områdene skal det prøves ut forskjellige prinsipper for fortetting og byutvikling, og valget falt på disse områdene ettersom

  • de typologisk er svært forskjellige
  • de muliggjør en fortetting av eksisterende strukturer på ulike måter og kan slik være veiledende for en bedre og mer effektiv utnyttelse av sentrumsområdet i Kristiansund

Tomte- og eierstruktur

4

Kartene viser dagens tomte- og eierstruktur. Strukturene spiller inn på gjennomføringen av de ulike utbyggingene. De tre utvalgte områdene er ulike når det gjelder tomte- og eierstruktur noe som legger grunnlaget for en ulik type utbygging og ulik tidshorisont.


Sykehustomta

Prinsipper

  • Bruk av eksisterende bygningsmasse
  • Gjenbruk av materialer

5

Bakgrunn

Ifølge Notat 02 fra Multiconsult datert 09.2010, kommer det frem at den eksisterede byggningsmassen til sykehuset er fleksibil nok i ­forhold til endring i framtidig bruk. Utgangspunktet for sykehustomta blir å bevare den delen av sykehuset som ligger øst- vest gå­ende retning, mens byningsmassen som går nord syd skal ­rives. Dette begrunnes med at deler av dagens bygningsmasse har et innadvendt ­uttrykk og er vanskelig å forene med evt ­nybygg. Et annet prinsipp ved dette forslaget er at materialene som blir til overs etter rivingen av de fire fløyene kan brukes på nytt. Med tilsammen 14700 m2 som skal bort er det her mulig å legge inn som et prinsipp at så mye som mulig skal inngå i den nye bebyggelsen. Med et forbehold at det lar seg gjøre. Ettersom fløyene er fra både 50 og 80-tallet har materialene fra disse to ulike kvalitet og egenskaper.

6

7


Tempo

Prinsipper

  • Fremheve og videreføre den lineære bebyggelsesstrukturen
  • Villahagefortetting

8

Bakgrunn

Dette utformingsforslaget tar utgangspunkt i områdets potensial for en høyere utnyttelse samtidig som det grønne og rekreative preget skal beholdes. Det skal nevnes at det er store kommunale tomter i bydelen. Fortettingsområdet har et klart lineært preg som egner seg godt for en tydeligere bygnings- og gatestruktur. De eksakte områdene som bygges om/ fortettes er valgt med bakgrunn i at de kommunale boligene på stedet er i dårlig stand og allerede i dag er klare for en omfattende oppgradering eller nybygging. Skråningen i nord er valgt med bakgrunn i villafortetting som konsept, de eksisterende eneboligene her har forholdsvis ­store tomter som i dag ikke utnyttes. Området rundt ­krisesenteret som ligger vest på fortettingsområdet er valgt med bakgrunn i å kunne sanere deler av bygningsmassene og slik skape attraktive boliger i et grønt og solrikt areal. Ved å fjerne ­deler av bebyggelsen vil man også skape en forbindelse opp til kollen bak bygget. Dette området vil dermed kunne få en helt ny bruk ved å styrke forbindelsen til resten av Tempo. Integreringen skal forsterkes ytterligere ved hjelp av de linjære strukturene på området.

9

10

11

12


Sentrum nord

Prinsipper

  • Nybygging innenfor byggesonen
  • Beholde bebyggelsesstrukturen og samtidig skape nye rom

13

Bakgrunn

Utformingsforslaget her har en klar bakgrunn i områdets tydelige rutenettstruktur, som ­likevel har et stort potensiale for videre utvikling. Ved å bygge videre på og styrke kvar­talene innenfor byggegrensen kan bydelen få en enda ­tydeligere struktur, i dag er områdets kvartaler stort sett ufullstendige og dårlig utnyttet. Selv om deler av områdets bebyggelse represen­terer etterkrigstidens boligarkitektur, kan ­områdets beliggenhet tale for en bedre ­utnyttelse innen bebyggelse og uteområder.


Konklusjon

Vi valgte oss ut seks ulike fortettingsområder, der vi gikk videre med å utforme tre av disse. Disse tre områdene har blitt utformet med ulike boligtyper, samtidig som noen eksisterende bygg har blitt revet. Gjennom vårt prosjekt har vi endt opp med ca 613 nye boenheter. Dette er halvparten av hva målet vårt var, men vi har også bare utarbeidet fortettingsforslag til tre av seks fortettingsområder. Vi kunne selvsagt ha valgt å bygge enda tettere og enda høyere, men det var altså et bevisst valg fra gruppens side å ikke bygge ut mindre områder i byen med høyhus. Vi ønsket å beholde Kristiansund sitt preg som by og ikke skape for store kontraster i strukturer samt etasjehøyder. Vi mener at prosjektet vil være positivt i den forstand at vi viser kommunen at det er mulig å få flere mennesker til å ville bosette seg i sentrum gjennom å fortette, fremfor å stadig måtte utvide byggegrensene og bygge nye boliger i periferien som ikke vil kunne bidra positivt til et yrende folkeliv.

At flere mennesker får muligheten til å bosette seg i sentrum der det er kort veg til kollektiv transport og i gåavstand til service og næring vil kunne virke inn positivt på den stadig økende biltrafikken i Kristiansund. Ved at flere mennesker bor i sentrum vil nok også flere av disse benytte seg av service og handel i nærheten, fremfor å reise til Løkkemyra for å handle i det daglige. Dersom etterspørselen etter flere butikker øker i sentrum vil dette være positivt for handelsstanden. Vi mener alt i alt at fortetting er en riktig strategi for å løse mange av problemene Kristiansund kommune nå står ovenfor. Vi viser med vårt forslag at det er fult mulig for flere mennesker å kunne bosette seg i Kristiansund – og at dette vil medføre mange fordeler, og en styrking av sentrum.


Tett nok?

Gjennom dette prosjektet har det blitt fortettet i sentrumsnære områder på Kirkelandet. For å kunne få til en helhetlig plan, har gruppen også valgt å fjerne en del av de eksisterende bygningene. Utnyttelsesgraden på fortettingsområdene har derfor blitt endret:

    • Sykehustomta: Opprinnelig %BRA: 115% Ny %BRA: 106% Opprinnelig antall boliger: 1 Antall boliger: 287
    • Tempo: Opprinnelig %BRA: 37% Ny %BRA: 58% Opprinnelig antall boliger: 285 Antall boliger: 446
    • Sentrum Nord: Opprinnelig %BRA: 149% Ny %BRA: 165% Opprinnelig antall boliger: 1028 Antall boliger: 1140

Som en kritikk til prosjektet kan man si at mulighetene for en enda høyere utnyttelsesgrad er tilstede, og at prosjektet på så måte ikke har utnyttet det fulle potensialet for fortetting. Dette er ikke uten grunn, vårt prosjekt har heller valgt å legge vekt på å skape god bokvalitet og følge opprinnelige strukturer i byen.

14 15 16


Sosial infrastruktur

17


Bygningstetthet

18


Etasjehøyder

19


Analyser og registreringer

20

Områdekvaliteter

  • Turområder finnes i nærheten av ­Vann­damman.
  • Mangel på lekeplasser i sentrum.
  • Busstoppene er hovedsakelig plassert langs Rv. 70.
  • Kulturtilbud er hovedsaklig lokalisert i ­sentrum.

Etasjehøyder

  • Bebyggelsen i sentrum er hovedsakelig på 2–4 etasjer.
  • Flest bygninger med 1–2 etasjer i området rundt Tempo.
  • Hovedsakelig 3–4 etasjer i Sentrum Nord.
  • Maksimal etasjeantall funnet på områdene er 6 etasjer.
  • Potensiale for høyere utnyttelse av arealene.

21

Boligmarked

  • Få barnefamilier i sentrum. Ikke ­attraktive nok boligområder.
  • Kvalitetene ved boligene viktigere enn beliggenhet.
  • Boliger med utsikt, terrasse og ­parkering er populære.
  • Størst ettespørsel etter leiligheter på ­Kirkelandet, og etter eneboliger på Frei.
  • Flere eneboliger til salgs på Frei – ­flere valgmuligheter.

Sosial infrastruktur

  • Barnehage, sykehjem og kommunale boliger på og i nærheten av delområdet Tempo, og barneskole like inntil delom­rådet Sentrum Nord.

Realistisk byanalyse

  • Bebyggelsen følger flere steder en ­rutenettsstruktur, og andre steder ­lineære strukturer.
  • Vurdere om man skal fortsette de ­eksisterende strukturene i byen eller bryte med de.
  • Klassisistiske trekk.
  • Markante offentlige byggverk gir ­særpreg til bydelene.
  • Tilpasning av nye bygg til den ­eksisterende bebyggelsen.
  • Mulighet for mer moderne uttrykk.
  • Utforske både nye og tilbakeskuende strukturer.
  • Sentrum er av nasjonal interesse for bevaring, dette betyr ikke at området dermed er fredet, men må tas hensyn til i fremtidig plan.

Støy- og værforhold

  • Støy lang Rv. 70 og andre hovedårer. Støydempende tiltak kreves.
  • Bebyggelse må plasseres slik at de vernes for vinden, hovedsakelig fra sørvest og vest, samtidig som ­boligene får gode solforhold.

Områdekvaliteter

22


Fortett med vett

Når man skal fortette i et område er det viktig at man ikke kun fortetter for å utnytte tomten på det maksimale uten å tenke på at mennesker faktisk skal bo der og oppleve en viss kvalitet. Elementer som er viktig for å kunne fortette med vett:

  • Utearealer på terreng er svært positivt da det er tilgjengelig for allmennheten, og harmonerer derfor godt ved at det nye boligprosjektet kan tilføre byen kvaliteter i form av tilgang til flere uterom.
  • Det er svært viktig at den tette bebyggelsen ikke går på bekostning av utearealer, lys og luft.
  • Barn trenger ofte store utearealer til arealkrevende lek.
  • Uteareal oppe på parkering er ofte golde da det er vanskelig å få til vegetasjon – blir ofte dekket med stein og ymse skulpturer som ikke har noen bruksverdi. Her kan man senke ned plantekasser i parkeringsarealet for å få tilstrekkelig grobunn for trær.
  • Det man også ser av nye boligprosjekter, er at man i større grad beveger seg bort i fra en lukket kvartalstruktur da utsikt er viktig. Dette kan likevel ofte gå på bekostning av miljøet innad i bygningsstrukturen – da det ofte vil være mer beskyttet for vær og vind med en lukket kvartalstruktur.
  • Viktig at de nye boligprosjektene kan bidra med kvaliteter som området mangler.
  • Bidra med gangveier, ikke være lukket – bidra med nye forbindelser. Viktig at det ikke står igjen tomrom mellom boligprosjekt og eksisterende bebyggelse. Viktig å ta hensyn til bakenforliggende bebyggelse.
  • Lyden av vann kan bidra til å dempe effekten av støy fra trafikk.

Utformingsprinsipper

Sykehustomta bra 115 %

  • Bruk av eksisterende bygningsmasse
  • Gjenbruk av materialer

Prinsippene er blant annet inspirert av Pilestredet Park, der den gamle Rikshospitaltomta ble transformert til boliger, og hadde en utbyttelsgrad på 210 %. Pilestredet hadde varierende etasjeantall og ny bebyggelse som helt eller delvis forholdt seg til de gamle strukturene. I tillegg til å bruke deler av sykehusbygget skal det tilrettelegges for boliger rundt, samt fellesarealer.

Tempo bra 37 %

  • Fremheve og videreføre den liniære 50-talls bebyggelsesstrukturen
  • Villafortetting

Området har ulike bygningsstrukturer og muliggjør to ulike typer fortetting. Området rundt de kommunaleide bygningene vil i hovedsak bestå av ­nybygg samt en tilpasning til noen av de særegne bygningene på området. Utformingen vil delvis være inspirert av boligene på Marienlyst, der nye lamellbygg fortsatte den eksisterende bygningsstrukturen. I eneboligområdet mot nord er det mulighet for villafortetting. Her vil prosjektet i Dulwich være til ­inspirasjon. Områdets attraktive beliggenhet midt mellom Kristiansund sentrum og gode rekreasjonsområder åpner for en betydelig høyere utnyttelse. Boligfortetting kan her gi flere sentrumsnære boliger, men samtidig kan det gi en høyere kvalitet på Tempos uteområder. Som tidligere nevnt er dette områder som egner seg for barnefamilier eller voksne/eldre.

Sentrum nord bra 149 %

  • Nybygging innenfor byggesonen
  • Beholde bebyggelsesstrukturen samtidig skape nye rom

Dette er et bymessig område tett på sentrum, og er allerede forholdsvis tett. Områdets beliggenhet egner seg likevel for en enda høyere tetthet, også her kan en boligfortetting gi en bedre bruk og en høyere kvalitet på bydelens uteområder. Kvartalstrukturen er viktig å opprettholde. Det skal bygges innenfor eksisterende kvartal. Området preges av småskur og parkering i bakgårdene. Gateparkering kan her være mer egnet i motsetning til parkeringskjeller/-hus. Ulike typer kvartaler skal utformes, både åpne, halvåpne og lukkede kvartaler. De ulike typene kvartalene vil gi ulike kvaliteter til ­boligene. Prosjekt som Parkveien 5 viser at man kan bygge i allerede tette områder. Boligprosjektet var kun 7,2 meter bredt. I tillegg er det tenkt en sentral bypark som en kvalitet for boligene rundt og resten av sentrum. Området kan egne seg for barnefamilier, førstegangskjøpere og studenter.

23 24

 


Gruppe 4: Martin Vikhagen Åfløy, Ole Ringsby Førland, Stine Rygg Fjørstad og Åse Lund Bøe
Print