Havnebyen

Oppgaven undersøker mulighetene for å styrke den urbane ­identiteten og samtidig bevare kvalitetene til den aktive kystbyen. Hensikten med denne oppgaven er hovedsaklig å bidra med ideer og ­diskutere potensialet ved sentrumsutviklingen i Kristiansund. Vi har troen på en positiv utvikling i byen og vi mener at det ligger noen uforløste muligheter i havne­sonen og på Devoldholmen. Dette området står sentralt i diskusjonen om hvordan en kan utvikle et levende og attraktivt og ikke minst helhetlig by­sentrum.

 Tekst og bilder: Gruppe 5. Se navn nederst.

1 2
En av hovedutfordringene i Kristian­sund er hvordan man kan knytte byen sterkere sammen slik at sentrum og Løkkemyra ikke konkurrerer mot hverandre, men heller utfyller hverandre. Det er i dag noe utydelig og udefinert hvor sentrum av Kristiansund er, det kan være vanskelig for besøkende å vite hvor byen faktisk starter og stopper. Spesielt tursiter som kommer sjøveien og går i land på Devoldholmen, møter et udefinert og rotete område. Kristiansund by trenger å styrke sin urba­ne identitet, og Devoldholmen blir i den sammenheng i planprogrammet pekt på som et potensielt transformasjonsområde.

En annen utfordring i byen er at bilene tar veldig stor plass. Det er mye areal avsatt til parkering i byen, samt at bilene en del steder kjører fort og kommer nært innpå de myke trafikantene. Byen står ovenfor en stor utfordring med tanke på å gjøre det mer attraktivt å gå, sykle og å reise kollektivt. Gatehierarkiet må utfordres og andelen miljøvennlige ­reiser må økes. Det blir i denne ­sammenheng i planprogrammet pekt på at en omforming av riksvei 70 kan være med på å snu den bil­baserte trenden. Det ­ligger også en utfordring i å gjøre Kristiansund sentrum mer ­attraktivt.

Mye av livet som tidligere var i gatene og nede ved havna har forsvunnet.

Planprogrammet peker her på mye ­potensiale og flere muligheter og kvaliteter som det også er viktig å ta med seg videre i arbeidet. Noe av de kvalitetene som blir trukket fram som ­spesielt positive er havnebassenget og de fire landene, nærhet til natur og det at Kristiansund er en tett og ­intim by med korte avstander til alt. Det er også en by med en stolt gjenreis­ningsarkitektur, og det er flere steder tydelige ­akser og fine og viktige sikt­linjer. ­Topografien ­skaper gode utsikts­muligheter og ­ivaretar den visuelle kontakten med sjøen i store deler av byen. Oppsummeringsvis kan det sies at analysenefra planprogrammet viser at både Devoldholmen og Vågveien er områder hvor potensialet for forandring er stort.

Det geografiske utgangspunktet er Kristiansund og fokusområdet i denne oppgaven er Devoldholmen og ­riksvei 70 langs Vågeveien. Dette området kan sies å ligge i hjertet av Kristian­sund, sentralt på Kirkelandet og idyllisk plassert i havneområdet, med de fire landene omkring. Området som ­denne oppgaven omfatter er forholdsvis stort, ca 57 da, og det er derfor valgt å sette noen avgrensninger.


Soneinndeling

3

Svart sone

Denne sonen preges i all hovedsak av trafikk. ­Trafikkmengden er ikke stor, men likevel er det den bilbaserte trafikken som er fremtredende. Strekningen føles lang, dette mye på grunn av det rette gateløpet og manglende aktivitet på tvers av gata.

Gul sone

Det fremtredende i denne sonen er rutebil­stasjonen i Kristiansund. Området blir benyttet til av- og påstigning og parkering for buss. Funksjonen i området er viktig, men arealene som benyttes er tilsynelatende for store.

Blå sone

Denne sonen består i stor grad av arealer avsatt til funksjoner som på grunn av ulike endringer i samfunnet ikke er like viktige i dag. Dette er blant annet ulike lagerbygninger og flater ­avsatt til bilparkering i forbindelse med det tidligere ferjeleiet i området.

Brun sone

Sonen er preget av havnevirksomheten som ­utføres på området, og er ikke utformet med tanke på at folk skal oppholde seg der. Samtidig er det her Hurtigruta legger til, og hvor turist­ene først møter byen.

Lilla sone

I denne sonen finnes både handel, kontor og bolig. I motsetning til de overnevnte sonene er dette et område som i dag kan sies å fungere som det er tenkt. Det største problemet her er at bebyggelsen og gata ikke snakker sammen.

Grå sone

Sonen er utilgjengelig for gående, da området benyttes til båtreparasjoner og båtparkering.

Rosa sone

Området består av flere vernede bygninger som skaper et hyggelig miljø. Ellers består området av store parkeringsflater. Det er også gjestehavn i tilknytning til denne sonen.


Funksjonsplassering

4


Koblinger

5


Havneanløp

6


Gatesekvenser

7


Konsept

Konseptkartet viser en sammenfatning av de viktigste hovedgrepene, basert på resultatene fra analysene. Kartet viser et helhetlig område med ulike soner egnet for transformasjon, fortetting, viktige koblinger og en grønn sentralpark som strekker seg som en grønn rygg­rad gjennom området. Konseptet går ut på å fortette med ny bebyggelse i de blå feltene. Her vil det være viktig å skape gode byrom med mulighet for ulik aktivitet, rekreasjon og opphold.

Samtidig som det etableres nye koblinger vil det være viktig å ha tensyn til de eksisterende koblingene, spesielt langs Vågeveien. Avstanden mellom Piren og Devoldholmen må reduseres hvis Devoldholmen skal bli en del av byen. Det er avgjørende at den nye bydelen henvender seg like mye utover mot havnebassenget som innover mot Vågeveien og sentrum, siden mange også ankommer Devoldholmen via sjøveien.

En ny bebyggelse på dette området må forholde seg til den eksisterende bebyggelsen på motsatt side av Vågeveien for at overgangen ikke skal bli for markert. Den største kvaliteten på prosjektområdet, både langs kaia og på Devoldholmen er den umiddelbare nærheten til sjøen. Denne kvaliteten må spilles videre på og utvikles til å nå sitt fulle potensial. Dette betyr at flere av funksjonene må endres eller flyttes. Konseptet innebærer en fullstendig forvandling fra dagens situasjon, og vil føre med seg muligheter for mange spennende løsninger, sammenhenger og utforminger.

8

Ny gateutforming

Ny gateutforming med tanke på byliv.

9

Bedre kollektivtilbud

Bedre kollektivtilbud. Bussen skal bevares og skal fortsatt ha en stor plass i sentrum.

10

To-trinns utvikling

Ønsket er i første omgang å bevare en god del av havne­industrien. Denne virksom­heten kan gradvis flyttes, og at det dermed vil bli åpnet for videreutvikling på Devoldholmen

11

«Bilfritt» boligområde

Det vil bli lagt opp til bilfrie boligområder, hvor parkering vil bli plassert i kjeller eller fjell.

12

Skille mellom offentlig og privat

Det skal skilles mellom offentlige og private rom. Det vil være viktig at de offentlige rommene er tilgjengelige og innbyr til opphold.

13

Gode sammenhenger

Bedre sammenhenger på Devoldholmen og til sentrum. Dette gjelder både visuelle og fysiske koblinger.

14

Mikroklima

Sikre et godt mikroklima i en vindfull by for å skape en lun og fin by å oppholde seg i.

15

Funksjonsblanding og aktive fasader

Det skal være en blanding av funksjoner som bolig, arbeidsplasser, og ulik næring.

16

Åpen havnefront og tilgjengelighet

Havnefronten må gjøres mer tilgjengelig for fotgjengerne og syklistene. Koblingen fra gata til vannet er viktig.

17

Menneskelige domensjoner

Dimensjonering av bygninger og rom i en menneskelig skala.

18

Grønn sentralpark

Samlende grønn sentralpark på Devoldholmen vil både være viktig som en biodiversiv buffer og som rekreasjonsområde for alle i Kristiansund.

19

Shared space

Det er ingen tydelige skiller mellom kjørebane og fortau. Dette fører til at bilene må kjøre på forgjengernes premisser.

20

Illustrasjonsplan

21
Riksvei 70 før… og etter ved havnalmennigen
22
Havnealmenningen
23
Havnepromonaden
24
Kaffekilen

25

26


Shared space

27

Noe vi mener er viktig er å designe gaten for alle trafikantgruppene mer enn hva det er i dag. En mulig løsning vil være å omdefinere strekningen mellom Piren og krysset ved Christiegården til shared space. I dag kan det sies å være et paradigmeskifte innenfor utforming av byrom fra segregering til integrering av transportformer. Ved en utforming av riksvei 70 som et shared space, eller sambruksgate, vil det være viktig at omgivelsene og utførelsen forteller hvordan man skal oppføre seg i trafikken uten tekniske løsninger. Tekniske løsninger som gjerder og trafikklys er noe som gir bilistene en komfortabel følelse og oppfordrer til høyere fart. Hvordan folk oppfører seg i trafikken blir mer positivt påvirket av det bygde miljøet og omgivelsene enn av trafikkontroll og regulering.

For å få til dette vil det være nødvendig å gi riksveien en mer menneskelig orientering. Man kan her ta i bruk hjelpemidler som variasjon i dekket og skape «mentale fartsdumper». For å bidra til variert bruk av ulike trafikantgrupper vil det være viktig med aktive fasader som inviterer til aktiviter. Figuren til høyre illustrerer hvordan Vågeveien vil bli utformet med shared space løsning og havnepromenade.


Bussavvikling

28

Årsdøgntrafikken (ÅDT) i Vågekaia-Fosnagata ligger på mellom 5-10.000. Daglige bussavganger i hverdager fra Devoldholmen er 250 stk. Det tilsvarer i underkant av 15 busser i timen mellom 07.00 og 24.00. En enkelt holdeplass i by, med en del påstigning, har en praktisk kapasitet på 18 – 20 busser i timen. Dette betyr at det vil være tilstrekkelig med kun èn bussholdeplass i hver retning ved Devoldholmen slik bussparken ser ut i dag med 15 busser. Vi planlegger derimot for økt bruk av kollektivtrafikken, og behov for å kunne stå i ro noen minutter med bussen, så det vil bli 2-3 bussholdeplasser etter hverandre. Dette vil gi en kapasitet på opp mot 40 busser i timen i hver retning. Langs Vågekaia er det i dag 50-sone, men dette anbefaler vi at bør reduseres noe når den blir omgjort til flerbruksgate. Ved bussholdeplassene må gaten diffrensieres noe ved hjelp av kantstein slik at busspassasjerene kommer på nivå med bussinngangen.


Ny funksjonsplassering

30


Fjordparken

31


Visjon for møteplassene

32

Havnepromenaden/ sjøfronten

Ambisjonen til havnepromenaden er å forkorte avstanden mellom Piren og Devoldholmen, og gi innbyggerne i Kristiansund et tilbud langs Vågekaia, som er en av byen vakreste strekninger. Promenaden kobler seg på et ­serveringssted i Vågeveien. Her tetter vi et «hull i tanngarden» og lar aktiviteten gå på tvers av gata.

Havnealmenningen

Denne plassen er er fokuspunktet når man beveger seg bortover veien ­eller havnepromenaden langs Vågekaia. ­Almenningen ligger i direkte tilknytning til riksveien og knytter sammen alle funksjonene i dette prosjektet. Grønnstruktur, havnepromenade og shared space møtes her. Blikkfanget er en grønn vegg på fasaden som vender mot Piren. Denne er opplyst om kvelden og markerer overgangen til en ny bydel. Plassen er viktig fordi havna er byens egentlige sentrum og grunnlaget for byens eksistens.

Fisketrappa

Denne trappa er et deilig oppholdssted med utsikt mot ­Piren, Kaibakken, gjestehavna og ­havnepromenaden. Fra Havne­almenningen har man direkte ­adgang til fisketrappa og gjestehavna som ligger i tilknytning til den. Trappa er i betong med ­tredekkede sitteplasser og trinnene går helt ned i sjøen. Langs bygningene er det overbygg slik som i Vågeveien slik at man har ly på uværsdager.

Lysningen

Her møter Skrågata Fisketrappa i en liten, lun trelund. Plassen forbindes med havnepromenaden via en bro på vannet. Fra lysningen ser man inn i boligområdet og til den hyggelige hovedgågata. Beveger man seg litt lenger bort kan man gå over broa og ut på den nye ­havna.

Fjordparken

Fjordparken er en offentlig park og et tilbud til de nye beboerne på Devoldholmen. Det er en hundremeterskog med piknikområder med langbord og grillplasser. Det vil være både aktive og rekreative muligheter med multifunksjonsareal til ballspill. Parken strekker fra sør til nord gjennom hele Devoldholmen. Helt i sør kan man sette seg ned og oppleve vind og bruset fra sjøen med alle lukter og lyder som hører med. Lenger inn på området blir det lunere i ly av trærne.


Havna

33

  • Dagens situasjon med havnefunksjon for store båter helt inn på gateplan langs Vågekaia. ­Sikkerhetssone (ISPS) på høyre side i overgangen til Devoldholmen.
  • Ny havn flyttes ut i havnebassenget og frigjør Vågekaia til andre formål. ISPS sonen flyttes leng­er ut på Devoldholmen som fortsatt skal benyttes til havneformål.
  • Ny gjestehavn for små­båter anlegges inne i det nye bybassenget som dannes av den nye havnen. En havnepromenade legges inn mot Vågekaia og åpner opp for sosal aktivitet helt ned i vannkanten. Den gamle ISPS sonen endres til en stor ­sittetrapp som knytter seg på den nye Havnealmenningen.

Program for fortetting

34

Vi ønsker å benytte arealene på Devoldholmen til fortetting med boliger, handel, service og kontorbygg. Denne fortettingen skal derimot ikke gå på bekostning av de nye byrommene vi ønsker, og disse legger føringene for hvordan vi strukturerer bebyggelsen. Bebygd areal på Devoldholmen er på 37 600 m2. For å beregne utnyttelsesgrad velger vi å benytte et tomteareal på 15 dekar som vist i figuren.

Det kan diskuteres om en gjerne burde brukt et høyere tall ettersom at parken her holdes utenfor. Disse verdiene gir en utnyttelsesgrad på 251 %. Legger en inn noe av parken i tomtearealet, så får vi en lavere utnyttelsesgrad. For bebyggelsen med delt bolig og næring er det beregnet en etasje til næring og resten til bolig.

Dette gir oss som tabellen viser et næringsareal på cirka 9 000 m2, og 28 600 m2 til bolig. For å beregne antall boliger har vi satt en gjennomsnittsstørrelse på leilighetene til 70 m2 pluss 15 % til infrastruktur (trapper, gang, ect.). Dette gir oss et antall på 354 boliger som er et omtrentlig anslag for hva en kan få plass til på området. Videre kan en si at dette kan gi mellom 700 og 1 000 innbyggere.

35


Havnepromenaden

36

Havnepromenaden består av et nettverk av gater, brygger, veier og grønnstruktur som fører deg langs sjøfronten gjennom prosjektområdet vårt. Det er stor mulighet for variasjon i valg av trasè, og løypa tar deg gjennom ulike miljøer, i ulike høyder og på varierende dekke. Dette skaper kontraster og gjør havnepromenaden mer spennende. Langs promenaden er det ulike møtepunkter og oppholdssoner som inviterer til å spandere litt ekstra tid der.

37


Gruppe 5: Lars Arne Bakke, Hildegunn Loraas, Stine Liaklev Bakkan og Rannveig Brattegaard
Print