Kristiansund – Bymiljø

Kristiansund er en av Norges mest særegne Gjenreisningsbyer. Årsaken er de omfattende skadene som byen ble påført i 1940 etter fire dagers intens terrorbombing fra tyske krigsfly. Det var få personer som omkom som direkte følge av terrorbombingen, men store deler av byen ble lagt i ruiner og cirka 800 av i alt 1300 bygninger ble helt eller delvis ødelagt. I stedet for å skape en kopi av den gamle nedbrente byen, valgte man omregulering til en mer moderne by tilpasset den tids krav til funksjonalitet. Vi kaller den «Gjenreisningsbyen Kristiansund».

 

Når husene ligger hver for sig, så kalder man gaden for en vej. Når husene danner en facade, Så kalder man vejen for en gade.

Piet Hein

 


Planprosesser som er i gang

  • Bysatsinga i fylkeskommunen («Byen som regional motor» – med Ålesund, Molde og Kristiansund)
  • Byregionprogrammet (KMD), Kristiansund med tre naboer i fase 1, fase 2 starter i 2015
  • Nytt felles sykehus for Nordmøre og Romsdal
  • Fra innfartsveiprosjekt til helhetlig bypakke
  • Sentrumsplan for Kristiansund

2

3


Kollektivplan

  • Utvikling av rutetilbudet
  • Oppgradering av holdeplass-standarden
  • Bygging av kollektivfelt
  • Bedre trafikantinformasjon
  • Investeringer på 160 mill kroner

4


Forventa folketallsvekst 2040

6

7 8


Regionforstørring

  • Nytt sykehus Nordmøre og Romsdal
  • Ferjefri E39 (Møreaksen og Halsafjorden)

9


Kristiansund har behov for

  • god framkommelighet for næringstrafikken
  • attraktivt tilbud for syklende
  • attraktivt kollektivsystem
  • et trafikksikkert transportsystem, spesielt for gående og syklende
  • forbedringer i luftforurensning og støy
  • modernisert veg- og gateinfrastruktur

Situasjonen i dag

  • Periodevis kødannelse
  • Mange trafikkulykker
  • Lav sykkelbruk
  • Lav kollektivandel
  • Miljøproblemer

Forventning

  • Folketallsvekst
  • Vekst i næringslivet
  • Trafikkvekst

10


Innfartsveiprosjektet

  • 1960- tallet; 4- felt, mulighet for 6, tunneler fra øyene
  • 2000- tallet; 4- felt, tunneler inn til byen
  • 2014 Bypakke Kristiansund med helhetlige transportløsninger: Investeringer: • Innfartsvegen • Kollektivtiltak • Sykkeltiltak
  • Tiltak for gående • Trafikksikkerhet • Styrket drift av kollektivsystemet • Informasjons- og tilretteleggingstiltak

Bypakke = innfartsvei? Bypakke = modernisering?

11


Parkering i sentrum

12 16 15 14

13


Bypakken sykkelplan

17


Reguleringsplaner innen bypakken

18 22

21 20 19


I løpet av fire aprildager i 1940 ble den vakre trebyen Kristiansund bombet av tyske fly. 800 av byens 1300 hus brant ned eller ble sterkt skadet. I 1950-årene ble byen på de tre øyene bygget opp igjen, med en ny og mer oversiktlig byplanorden.

Kristiansund opplevde gode tider med eksport av klippfisk på 1700- og 1800-tallet. Helt siden 1600- og 1700-tallet var det bygget store kjøpmannsgårder med sjøboder, mest i tre, nede rundt havna. Byen hadde ingen regulering; de som hadde råd, bygget der de ville uten å måtte søke godkjenning, og gatenettet ble både selvgrodd og trangt. På begynnelsen av 1900-tallet ble noen hus bygget i mur og stein; arkitekter som hadde vært engasjert i gjenreisingen av Ålesund etter brannen i 1904, slo seg ned i byen og innførte jugendstilen i mange store bygninger.

I 1938 hadde kommunen budsendt den store byplanautoriteten professor Sverre Pedersen fra NTH for å gi byen et nytt rådhus, og et gatenett tilpasset biltrafikk. Hans planer var ikke ferdige før de dramatiske aprildagene i 1940. Men Pedersen hadde kartene og utkastene på sitt kontor på Gløshaugen i Trondheim. Kort tid etter okkupasjonen var kontoret Brente Steders Regulering etablert, ledet av Pedersen. Etter fem uker la han fram oversiktlige planer for gjenreising av byen. Den viste brede gater og store plasser, i samsvar med den tyske byplantradisjonen som Pedersen tilhørte. Det ble bygget lite under krigen, men etter 1945 var det stort sett denne planen som ble fulgt under gjenreisingen.

Det sentrale motivet i planen var den brede og rette Kaibakken, den gang kalt «Oppfarten», som gikk fra Piren nede ved Storkaia opp til Kongens plass på høyden. Egentlig skulle kirken ligget øverst og avsluttet aksen, men den ble flyttet opp til Øvreparken, og i stedet ble det Nordmøre Sparebank som ble gitt den monumentale plasseringen med utsikt ned mot havna og ut mot Nordsundbrua og fjellene i Aure kommune bakom. Det gir kanskje et karakteristisk uttrykk for byens økonomiske optimisme.

Ut mot Kaibakken ble det i 1950-årene bygget enkle murpussede byhus, med kvadratiske vinduer, satt inn uten omramming i veggene. De fikk ulike farger ved at mineralitt ble blandet med sement og fargestoff i murpussen. De knuste mineralene får fasadene til å glitre i sola. Noen hus har balkonger, og de fleste har store butikkvinduer ut mot gaten. Nederst mot havna ble det nye rådhuset plassert, litt rikere i utformingen. Kaibakken er 24 meter bred, har midtdeler med trær og høy belysning, et renskårent og sterkt byplangrep som har gitt rom for det beste av den tidlige etterkrigstidens rene og saklige funkisarkitektur.

Byens økonomiske liv er endret, fra 1600-tallets hollandske utskiping av tømmer, gjennom klippfisk og sild i regi av et nytt handelsborgerskap, til baseby for olje- og gassutvinning på Haltenbanken. Byen er blitt landfast, med tunneler og broer i retning Molde og Trondheim. Og Kaibakken er fremdeles byens viktige ordnende akse, et sterkt vitnesbyrd om gjenreisingens klare ambisjoner om et velordnet og fornuftig samfunn.

23 27 28 26

25

24


Planarbeidet skal legge et nødvendig faglig og legalt grunnlag for at Kristiansund sentrum skal videreutvikles som et attraktivt og framtidsrettet regionbysentrum med et pulserende folkeliv.

28


Âncora

  • beskriver Kristiansund sentrums hovedbyrom
  • tydeliggjør byens maritime opprinnelse
  • «… i medvind uansett vær»
  • viser samhold
  • byens internasjonale tradisjon

29

30


Kulturhus

31

32

33

34

35

36

Det nye Opera- og Kulturhuset har et selvstendige arkitektonisk uttrykk som er viktig i et dynamisk bymiljø. Den store bygningsmassen, som følger av konkurransens programkrav, vil være godt synlig i bybildet i Kristiansund sentrum. Bygningen strekkes over et helt kvartal, og størrelsen er i seg selv viktig for hvordan bygningen vil oppleves. Bygningens horisontale karakter forbinder bygningsvolumene samtidig som den bryter ned operahusets ruvende dimensjoner. En avtrapping av volumene opp mot scenetårnet gjør at man unngår en volummessig fremmedgjøring i forhold til byens øvrige bebyggelse, samtidig med at det gir bygget en egen karakter. Kulturkvartalet kan også ses på som en sammenstilling av tre bygningskropper. De to eksisterende; Skolebygningen og Folkets Hus, og den nye Storsalen plassert mellom dem. Storsalen omsluttes så av ytre fasader hvor det søkes å skape en arkitektonisk rytme i fasadeuttrykket som både binder sammen og skaper variasjon. Dette gjøres med en vertikal lamellstruktur med et levende og variert uttrykk, hvor lys og skygger konstant vil forandre opplevelsen av Kulturkvartalet. Lamellstrukturen gjør det også enklere i den videre prosessen å variere åpenheten i fasadene og dermed tilpasse seg den endelige disponeringen av de bakenforliggende funksjonene. Bygget vil med disse grep fremstå som et godt integrert lavmælt signalbygg i Kristiansunds korte, men rike arkitekturtradisjon.


38


Print