Sykle for livet – Sykkel­strategi for Kristiansund

Konseptet «Sykle for livet: Sykkelstrategi for Kristiansund» har som mål å ­gjøre sykling mer attraktivt for befolkningen, og tilrettelegge for hverdagssykling i Kristiansundsområdet. Konseptet innebærer å benytte de kvaliteter som ­finnes i området, som grøntdrag, utsikt og spennende traséer.

Vi ønsker å skape ­strake ferdselsårer uten for mye opp og ned, og å skape sammen­henger. Dette er hensikten med konseptet vårt – å skape gode gang- og sykkel­forbindelser og oppmuntre befolkningen til å bli sprekere gjennom å sykle og gå mer i ­hverdagen.

Tekst og bilder: Gruppe 1. Se navn nederst.

Innledning og konsept

I detalj handler konseptet om flere deler som ­skaper en større helhet som sammen oppfyller det overordnede målet vi har: fra Nasjonal Transportplan 2014–2024, kap 9: «Regjeringen har som mål at veksten i persontransport i storbyområdene skal ta med kollektivtransport, sykkel og gange», og fra kommundelplanen for Kristiansund sentrum «… Kristiansund skal videreutvikles som et attraktivt og fremtidsrettet regionbysentrum med et pulser­ende folkeliv.» Begge disse målene mener vi møtes ved konseptet vårt.

Vi har ikke evaluert Bystyrets vedtak fra 2010 om opprustning av Rv 70 fra to til fire felt. Vi stiller ikke sprørsmålstegn ved denne avgjørelsen i denne oppgaven, men planen om ny tunnel fra Løkkemyra til Nordsundbrua ligger til grunn for gateløsningen i Melkvika.

Konseptet består av:

  • En ny gang- og sykkelbro over Melkvika som ­forbinder grøntdragene i nærheten. Broa vil være en estetisk og fargesprakende konstruksjon som er ­utformet og plassert med på landskapets og boligområdets premisser. Terrenget rundt Melkvika er ­relativt kupert og derfor vil broa gjøre det lettere å sykle og gå på tvers av Melkvika.
  • Ny kyststi langs Nordlandet, fra Løkkemyra til ­sentrum, som forbinder Løkkemyra, Sundbåtkaia, Sundøya og Vågen på Gomalandet.
  • Nye sykkelruter i grønne og naturskjønne om­giv­elser, med rasteplasser og aktivitetsplasser ved ­ut­sikts­punkt, med fokus på estetisk sykkel­avlastning.
  • Nye sykkeltraseer fra Løkkemyra til Nordsundbrua som i større grad ligger på et nivå for å hindre store høydeforskjeller.
  • Ny gate i Melkvikan som er spesielt tilrettelagt for syklende og gående. Gata er utformet med gang- og sykkelstier på begge sider av gata. Gata har fått noen nye oppholdsplasser som vil fungere som møte­plasser og bindeledd, og lede menneskene videre til eller fra Kristiansund sentrum. Gata har blitt oppgradert med ny vegetasjon og fargeinnslag som gjør gata mer innholdsrik.
  • Sykkelpark ved broa for å inspirere til mer fysisk og sosial aktivitet.
  • Sykkelfestival en helg i året med aktiviteter som: sykkelløp for alle, sykkelutstilling hvor nyheter på sykkelfronten vises, workshop der man kan lære om vedlikehold som smøring av kjede, justering av gir og skifting av dekk og workshop, hvor ungdom kan ­bygge sin egen sykkel og lære seg for eks­empel ­sveising. Her kan det jobbes fram mot neste års ­festival, hvor disse syklene også stilles ut og premieres i flere ­designklasser.

Prosess

Prosessen fram til konseptet vårt har tatt oss gjennom mange faser. Det som kom fram i forelesninger, gruppearbeid, befaring i Kristiansund, workshop og samtale med interessenter har vært med på å forme det konseptet vi har i dag. Det kom tidlig fram at problematikken med et todelt sentrum, mellom Kristiansund og Løkkemyra var noe som var ønskelig at vi så på. Videre ble det tidlig klart at sykkel var det området vi ønsket å satse på. Konseptet utviklet seg til å dreie seg om tre geografiske områder, et direkte, Melkvika, og to indirekte, Løkkemyra og Kristiansund sentrum. Vi var tidlig innom tanken på å planlegge for shared space i Melkvika og å gjøre denne veien til en bygate. Denne ideen har vi delvis tatt med videre. Vi landet etterhver også på ideen om å ta i bruk de kvalitetene som fantes på Nordlandet, til sykkeltraséer. Av egne erfaringer på befaring fant vi ut hvor det var fint å sykle, og hvor det ikke var så innbydende. Å planlegge for en kystrute ble etterhvert ganske opplagt for oss, i og med havet og kystens betydning for byen. Også Sundbåtens betydning ville vi bake inn i konseptet.

Mye av prosessen har dreid seg rundt modellen av Melkvika hvor gang- og sykkelbrua er tenkt. Formen på denne brua har vært offer for mye prøving og ­feiling. Resultatet viser en bru som ivaretar det kon­septet vi har.

Gruppe 1: Nina Werge-Olsen, Ole Wang Høiem og Torbjørn Skaara 3 4 5 6

Det ble i tidlig fase utarbeidet flere ­analyser som ligger til grunn for denne planen. Noen er mer aktuelle enn andre, men alle er like fullt viktige. Disse analysene har blitt brukt på forskjellige stadier i prosessen. Analysen over grønnstruktur, næring og boliger var naturlige å bruke tidlige i ­prosessen, mens analysene over veisystemer, fartsgrenser og sykkeltraseer var mer brukbare senere når konseptet begynte å materialisere seg.


Analyser

7
Innbyggertall
8
Fartsgrenser
9
Funksjoner
10
Grønnstruktur
11
Sykkelveinett
12
Veisystem

Sykkelrutene

Da vi besøkte Kristiansund i februar ­snak­ket vi med flere som savnet en ­sammenhengende sykkeltrase. Vi undersøkte hvordan det er å sykle fra Kristian­sund sentrum til Løkkemyra, og opplevde at det er flere steder hvor man ikke vet hvor man burde sykle eller det oppleves som utrygt, da veiene/gatene er utformet først og fremst med tanke på bilistene.

Syklister må gis en særlig oppmerk­somhet. Transportsykling er en beteg­nelse som ­angir at sykkel benyttes til og fra jobb, ­skole eller tilsvarende. Dette vil vi legge til rette for. En by som tenker fremtidsrettet, som tenker på folkehelse og miljø må planlegge sykkelstier som ivartar dette. Mange velger å sykle i kjørebanen i dag, fordi gang- og sykkelveiene krever en defensiv sykling av hensyn til gående, kryssende gangtrafikk og risikofylt kryssing av veibane. Løs grus og glasskår på gangveiene er en risiko for punktering og velting. Derfor trengs det egne sykkeltraséer. Sykkeltraseen vi har planlagt er koblet på eksisterende gang­veier som finnes i nærheten av grønt­dragene på Nordlandet.

Det er også mange ulike sykkelstier til de forskjellige boligområdene og aktivi­tetene som finnes. Det er et integrert ­system der det skal være skilter som ­veileder de ­reisende. Sykkelstiene er plas­sert i landskapet der det er enklest å komme seg fram, samtidig som man har nærhet til ­naturen og utsikt. Med de nye sykkel­traseene kan man sykle eller gå mange veier uten å være i nærheten av biler.

Rundløypa kan også brukes til sykkelritt og andre arrangementer.

Vi har utformet rasteplasser/oppholds­steder, sykkelstativer for parkering og plasser man kan sitte og spise langs sykkel­traseen, for å gjøre det mer behagelig og gøy å sykle i Kristiansund-området.

Nordlandet har allerede stort potensiale ettersom det finnes store grøntområder, er nært til fjorden og mange klare sikt­linjer ut mot havet.


Kyststien

Kyststien vil være den delen av syk­kel­nettet som går langs sjøen fra Løkke­myra til Nordsundbrua, over Nordsundet og langs Vågen på Gomalandet. Det meste av denne traseen er allerede i dag vei, men for å tilrettelegge bedre for bruk av sykkel vil det måtte gjøres noen grep med vei­banen og avvikling av trafikken.

I vårt konsept prioriterer vi sykelister og fotgjengere på bekostning av bilen. Vi ­ønsker å la den varierende veibredden være noe bilen må ta hensyn til, ikke de myke trafikantene. Dessuten skal fartsgrensen senkes til 30 km/t. Noe som også vil bidra til lavere hastighet og mer hensyn, er at bilsonen ikke er bred nok for to felt hele strekket. Det vil mellom alle ferdselsfelt være en bord av smågatestein, som indikerer de forskjellige sonene, men det vil ikke være noe høydeforskjell mellom sonene.

Siden denne veien stort sett blir be­nyttet til adkomsttrafikk, vil gjen­nom­gangstrafikken sannsynligvis bli sluset gjennom omkringliggende veier. Målet er rett og slett å senke hastigheten på ­biltrafikken langs kysten på Nordlandet og å gjøre det mer attraktivt å sykle og gå her.

Vi håper at om folk finner det mer attraktivt å sykle fra Nordlandet til sentrum, i stedet for å bruke bilen, vil også Sund­båtens situasjon bli styrket.

13

14
Sykkelrutene Kyststien og Sykling i det grønne.
15
Prinsipp for å knytte det grønne sammen med byen.

Promenaden langs Bjørnehaugen

For å fullføre Kyststien må den langs et bratt parti rundt Bjørnehaugen. Denne haugen er i dag et grønt område hvor «Kristiansund» står så karakteristisk på berget som i Hollywood. Langs denne haugen fram mot Nordsundbrua skal det lages en promenade, inspirert av Strandpromenaden i Uddevalla i Sverige. Denne trekonstruksjonen henger i fjellet på en side. Dette innebærer at man kan komme seg rundt svært bratte skrenter, og dessuten uten å fundamentere noe i vannet. Denne promenaden blir ca. 300 meter, før Kyststien igjen kan legges på land.

For å komme seg over Nordsundet uten å måtte gå over Nordsundbrua, har vi plan­lagt en kabelferge. Denne kabelfergen vil være ubemannet, og man kan skaffe seg et kort/sertifikat for å operere den. Denne fergen må ha en dyptliggende ­kabel for å ikke være til hinder for båttrafikken som går gjennom Nordsundet. ­Referanser til dette er kabelfergen som går til Brønnøya i Asker og kabelfergen som går mellom de svenske øyene Nord- og Sør-­Koster, utenfor Hvaler. Kabel­fergen vil gå fra Nordlandet over til Sundøya som ligger midt i Nordsundet, denne avstanden er 70 met­er. På Sundøya ligger en gammel nedlagt fabrikkbygning som kan brukes i forbindelse med Kyst­stien. Kanskje som kafe, utested, ungdomsjus, sykkel­verksted ­eller noe annet. Fra Sundøya over til Gomalandet går det i dag en liten bro, som må forbedres. ­Herfra går Kyststien opp til Strandgata på Gomalandet og følger ­denne bort til Vågen og inn til sentrum.

16

Sykling i det grønne

Der hvor Kyststien går langs kysten av Nord­landet og Gomalandet, hvor det er havet og utsikten som er attraksjonen, er sykkelrutene inne på Nord­landet ment å være rekreative, i forhold til det å sykle i grønne omgivelser, om det er fritidssykling eller pendling. Sykkelnettet i dag er mangelfullt og det er i liten grad tatt hensyn til høydeforskjeller og helning. Her ønsker vi å opprette noen nye ruter som i større grad utjevner høydeforskjellene, som vil medføre at det virker lettere og mer attraktivt å velge sykkelen.

Nordlandet er det «landet» i Kristiansund som har mest fri natur og grønne omgivelser. Dette er noe vi vil utnytte til det fulle. Dessuten ligger Løkke­myra ikke så langt fra grønne områder på Nordlandet. Hovedårsaken til dette sykkelnettet vil være å ­ gjøre det lettere å pendle fra Løkkemyra inn til ­sentrum med sykkel. Men også muligheter for å sykle ­uhindret fra sundbåtkaia på Nordlandet og opp til Kvernberget (205 moh). Disse sykkel­stiene vil koble seg på eksisterende stier som finnes i ­området i dag, men nye blir lagt der vi ser det ­hensiktsmessig.

Over Melkvika vil det bygges en gang- og sykkelbro, siden Melkvika ligger som en dal på tvers av landskapsformen på Nordlandet. På vestsiden av broa deler sykkelstien seg til nord og sør.


Illustrasjonsplan

17 18

Sykkelfestival

I tillegg til de fysiske tiltakene vi har foreslått for å fremme sykkelbruken i ­Kristiansund og Nordlandet har vi planlagt å arrangere en årlig sykkelfestival hvor de fleste aktivitetene foregår fra det nye sykkeltorget i Melkvika. ­Tanken bak en slik festival er å skape engasjement og fokus på diverse former for ­sykkelopplevelser og sykkelaktiviteter som skal fenge mennesker i alle aldersgrupper.
19 20


Broa over Melkvika

Den nye sykkel og gangbroa over Melkvika skal virke som en forlengelse og bindeledd mellom de naturlige grøntområdene på Nordlandet. Den vil koble seg til nye sykkelveier på begge sider av dalen som vil plasseres i terrenget slik at man unngår for mye stigning. Her vil det bli muligheter for å ferdes i naturlige og trygge omgivelser helt ned til Sundbåten i vest og Løkkemyra i øst. Sykkelstien i det grønne vil også bli koplet til de fleste boligområder på Nordlandet, og vil være et alternativ eller et supplement til kyststien.

Broa har en organisk form som slynger seg ved siden av Nordlandet gravlund og bebyggelsen i Melkvika. Den er utformet slik at det er god plass til vekstmedium og rotutvikling til den tenkte vegetasjonen som skal dekke deler av broen. Gelenderet er utformet av solid glass, slik at vegetasjonen også kan oppleves av de som ferdes i bil under broa, eller de som oppholder seg på det nye sykkeltorget. Enkelte steder fra broa vil man ha utsikt til sjøen i både nordlig og sørlig retning. Bredden på broa vil være fire meter og det vil på de beste utsiktsplassene være plass til noen benker. Broen vil dele seg i to rundt bropilarene som holder broa oppe med solide wire. Brokarets runde form med blanke flater vil kunne reflektere sollyset samtidig som formen er med på å gjøre den mindre massiv. Dekket på broa er tenkt som farget gummibelegg i rødt og gult. Disse fargene går igjen på sykkel og gangarealer andre steder i Melkvika.

21 23 22


Gateliv i Melkvika

Vegetasjon danner rammer og vegger for gata, og særlig for torg og plasser langs veien. ­Samtidig skaper vegetasjonen liv med fargespillet, kontrastene med form, lys og skygge. Trær og planter er plassert i gata med tanke på å lede folk videre, bidra til en behagelig og inspirerende ferd, og oppmuntre til å stoppe opp og ta en pause på torgene i gata.

Vi har utformet ny sykkeltrase og gangtrase på begge side av gata. Imidlertid har gata blitt noe smalere på noen strekninger, bilene får litt ­mindre plass. Dette er lite problematisk i og med at vi går ut ifra at en god del av biltrafikken ­kommer til å gå gjennom tunellen som er ­planlagt. Fargene på sykkeltraseen og gangtraseen er valgt på grunnlag av at sennepsgul og rød er karakteristisk for Kristiansund, det finnes hus med disse varme fargene, i tillegg til flere ulike farger i byen og regionen. Vi har valgt disse fargene i konseptet vårt, ettersom det er energiske og oppmuntrende farger, de skaper kontrast til de andre fargene som eksisterer langs gata. Disse fargene er med på å skape en helhet i konseptet, og system på alle delene som hører til.

Noen av fasadene langs gata forandres. En ­lagerbygning har fått et slyngende mønster på veggen, som kommuniserer med gang- og ­sykkeltraseen, i tillegg til plassen med den ­slyngende gang- og sykkelbroa. Vi har bidratt med kafé på en av oppholdsplassene i gata, og offentlig toalett i tilknytning til sykkel- og aktivitetsparken. Dermed får vi flere aktive bygninger og fasader med en endring i retning fra næring til handel.

Trafikk i Melkvika

En vei kan fungere som en barriere avhengig av utforming og trafikkbelastninger. Vi har forsøkt å fjerne barrierene ved den eksisterende veien. Midtrabatter og dråper midt i veien er fjernet. Autovern, gjerder og hvite striper på hver side av veien er tatt bort ettersom det ikke vil være behov for det og ikke minst fordi det ikke passer til et gateutseende. Det blir ikke lenger behov for lyskryss og enkelte skilt som finnes i dag. Veganlegg er tradisjonelt blitt utformet med hensynet til framkommelighet, økonomi, effektivitet og trafikksikkerhet. Utformingen av gater og veier påvirker også landskapsbilde, barrierer og stedsidentitet.

Den nye gata preges av mer vegetasjon på begge sider av gata og på de nye torgene og plassene. Vegetasjonen brukes også til å skjerme noen bygningsfasader. Gata i landskapet og byen oppleves i forhold til sine omgivelser.

Det nye systemet med gang- og sykkeltraseer på begge sider av gata gir en klar oversikt over hvor man skal sykle og gå. Fargene på traseene er godt synlige, samtidig som de er forankret i Kristiansunds karakteristiske fargepalett.

Grep som at gatebredden for bilen er blitt smalere, nytt innhold på flere punkter i gata påvirker bilistene til å ­senke farten og se hva som skjer. På torgene og plassene er det et nytt dekke som viser at alle bruker plassen; bilister, ­syklister og gående må ta hensyn til hverandre.

24 25 26

Kastanjeplassen

Kastanjeplassen ligger der tre ruter krysser hverandre. I tillegg til å ligge i Melkvika kommer Kyststien opp bak Bjørnehaugen og den grønne ruta kommer ned Dalegata. Kastanjeplassen har ­navnet fra kastanje­lunden som ligger på haugen rett bak. Denne plassen er tenkt som kafeplass og rekreasjonssted med gatepreg. Plassen er tiltenkt blandet trafikk, som innebærer at de separate traseene for fotgjengere, syklister og biler løses opp og blandes. Det vil framstå som logisk for bilister og syklister hvor veien leder, men nedbrytningen av skiller gjør at de må være mer oppmerksom på andre.

27

Sykkeltorget

Nordlandet og Melkvika får et nytt torg og aktivitetsplass ­under den nye broa. Når Rv 70 flyttes utenfor Melkvikan i ­tunnel åpner det seg nye muligheter for området. Hele strekningen vil bli transformert fra en grå og trist trafikkmaskin til en innbydende strekning med mye vegetasjon og et sted der fastboende, gående og syklende settes i fokus, og som de kan være stolte av. Torget kan bli brukt til velforeningsfester, bruktmarked eller en årlig hagedag der folk kan bytte ­busker og stauder eller selge og kjøpe hjemmedyrkede frukt og grønnsaker. Lengst vekk fra broen er det anlagt en sykkel­bane, som appellerer til aktivitet og lek for barn og ungdom. Vi har valgt en sykkelbane istedenfor en skaterampe da dette vil være et godt bidrag for å få et økt fokus og interesse for sykkel i Kristiansund. Det skal selvsagt være mulig å bruke plassen til skating og annen form for lek også. Plassen som helhet vil fungere som et område med delt trafikk, uten noen faste kjøremønster eller skiller mellom bil og myke trafikanter.

28

Rasteplassen

Dette er en felles plass for gående, syklende og bilist­er. Dekket består av sand­farget marktegl. På rasteplassen er det gode muligheter for opphold, ulike funskjoner, og arrangementer. Det er en møteplass, der man kan hvile, spise og drive med ­aktiviteter. Permanent vil det være møbler som kan brukes på mange måter. Rasteplassen vil fungere som et binde­ledd i Melkvika. Plassen er et av høydepunktene i gata og oppmuntrer mennesker til å ta veien gjennom gata, i hverdagen som på fritiden. Her har man utsikt til fjorden og beliggenheten gjør at det er en del lys og sol her. Biler og motorsykler kan parkere på plassen, det skal være en rasteplass for alle.

29


 

Gruppe 1: Nina Werge-Olsen, Ole Wang Høiem og Torbjørn Skaara
Print