Historiske linjer

Det hintes til byens historie overalt i byrommene. Gatenes form og retning, bygningenes hensyn til hverandres funksjon og status, helhetsinntrykket av byens komposisjon. Kirken troner på toppen, sammen med samfunnets søyler. Her var byens styresete og utdanningssenter.

Det lå en plan bak byens organisering, preget av det sosiale hierarkiet i gruvesamfunnet. Samfunnet er endret, men minnene er ikke borte. Fra hemmelige bakgårder, kronglete smågater og bratte bakker kan man fortsatt skimte byens topografiske topp, som fortsatt huser samfunnets søyler.

Tekst og bilder: Gruppe 1 og 4, samt team 3. Se navn nederst.

2
Historisk fotografi som viser forholdene i dalen før drenering.

3


Numedalslågens betydning for Kongsberg

Numedalslågen

Numedalslågen renner gjennom Kongsberg og er Norges tredje lengste elv med sine 375 kilometer. Lågen starter på Hardangervidda og renner ut i havet ved Larvik. Laks og sjøørret går fra sjøen og helt opp til Hvittingfoss som ligger et stykke nedenfor Kongsberg.

Myntverket

Den kongelige mynt var opprinnelig styrt fra København som et kongelig selskap. I 1686 ble myntverket flyttet til Kongsberg for å prege mynt av sølvet som ble utvunnet av malmen i Kongsberg. For å få heist malmen opp fra 200 meters dyp i sølvgruvene ble vannet fra Lågen svært viktig. Det ble ledet inn i et system av kunstige renner og dammer som førte frem til store vannhjul. Vannstrålen fikk skovlene til å drive hjulene rundt, slik at malmen ble heist opp.

Tømmerfløting

Tømmer har hatt stor betydning for menneskene som bodde langs Numedalslågen helt til det opphørte i 1979. Tømmer var en eksportartikkel allerede for tusen år siden. Norsk tømmer ble eksportert til Vest-Europa, England og Island. Tømmeret ble brukt til blant annet hus og skipsbygging.Det fantes ikke muligheter for å frakte tømmer fra innlandet til kysten på andre måter enn ved fløting i elva. Tømmerfløtingen skjedde samtidig som vårflommen fordi fløting var avhengig av store vannmengder. Langs bredden av Lågen la både kullmiler og tømmerlager. Fyrsetting er en gammel bergbrytingsmetode hvor man brukte ved til å lage store bål, slik at fjellet slo sprekker. Etter hvert som skogen rundt om i Kongsberg ble brukt opp ble det nødvendig å hente tømmer fra områdene lenger nord for Kongsberg. Skogeierne i innlandet tjente gode penger på å fløte tømmeret sitt til den store sølvindustrien i Kongsberg.

Ferdsel, vannkilde og rekreasjon

Elvebredden ble tidligere mye brukt til ferdsel og transport. Veier og tråkk gikk både nordover og sørover på begge sider av Lågen. Sølvverket brukte bredden som lager for materialer og ved. For innbyggerne i Kongsberg var Lågen viktig i dagliglivet. De hentet vann der til husholdningen, vasket tøy, badet, fisket og buskapen fikk vann å drikke.

Vannkraft

Nybrufoss kraftverk ligger midt i sentrum av Kongsberg. Dammen og kanalen ble bygd allerede i 1891. Smeltehytta til sølvverket ble bygget nedenfor Nybrufossen. Hytta ble etter hvert utvidet og det ble bygget demning over Lågen for å sikre vannkraft til smeltehytta. I området rundt lå det også flere sager som benyttet seg av vannkraften.


4

5
Tømmerfløting i Numedalslågen

6


7
Overlay med historiske kart 1884 og 1901, samt dagens.
8
Overlay med SEFRAK-registrerte bygg, viser 1600-,1700-, og 1800-tallet. Viser utvikling av strukturen.

9


Gruppe 1: Tonje Indgul Hilmarsen, Hedda Noda Galteland, Pernille Steen Fjeldhus, Elise Rustad Fossnes og Victoria Høiby
Gruppe 4: Sofie Svingen, Anne Skammestein Aarebru, Ida Kristine Andresen Haug, Marte Hakavik Braarud og Kine Marie Bangsund
Team 3: Elise Voll Mathiassen, Pavel Tsarkov Sagen, Ingeborg Skålnes, Anna Stroganova, Sofie Svingen, Kjetil Olai Torgrimsby, Hanna Tryggestad, Hrönn Valdimarsdóttir og Kristian Olsen Årseth
Print