Koblinger

Byens gater og broer inngår i en helhet av koblinger og binder byen sammen. Forbindelsene mellom bydelene åpner byen opp og knytter den samtidig sammen. Eksisterende koblinger kan bli sterkere ved at forbindelsene tydeliggjøres. Her presenteres noen forslag til hvordan koblingene kan understreke sammenhengene i byen.

Tekst og bilder: Gruppe 1, 3 og 5. Se navn nederst.

2

3

4

For å forsterke og vise at byaksen fortsetter over broen har vi lagt til mer vegetasjon og fortsettelse av trebeplantning. Egne sykkelfelt over broen videreføres slik som det er i dag. Fra broen kan man tydelig se uteserveringen ved elven på Nymoensiden. Vi har ønsket å fremheve de flotte kvalitetene til elven og fossefallet ved å legge opp til uteservering ved elven og tilgjengeliggjøring av arealene mot Magasinparken. Videre ønsker vi å vise at man på broen har muligheter til å legge opp til opphold også her, og har laget forslag til mulige utsikts- og oppholdspunkter på broen. Illustrasjonen til venstre viser hvordan dette vil gi en ny mulighet til å nyte utsikten og oppleve elva. Utsiktspunkter innbyr til å ta en pause på en benk, og de er utformet slik at man kan sitte vendt både mot elven og mot gaten. Benkene er i samme materiale som de på Nytorget og i Storgata, hvilket er med på å binde det hele sammen. Vi foreslår at man har utsiktspunkter på begge sider av Nybrua ettersom man får ulike opplevelser av å sitte på hver side av brua.


19

Inngangen til Storgata fra Knutepunktet har behov for å gjøres langt tydeligere. Vi ønsker at man intuitivt skal gå i den retningen i det man kommer fra togstasjonen, og at Storgata skal være en fin inngangsport til byen. Dette tydeliggjøres ved å legge et jevnt belegg helt i fra stasjonen som viser veien. Dette er først og fremst for å lede de gående (og til dels også syklende). For å tydeliggjøre starten på Storgata og byaksen har vi valgt å ha vimpler mellom bygningene som viser inngangen. Illustrasjonen til høyre viser hvordan den nye utformingen vil kunne se ut. Vi foreslår at hele Storgata gjøres om til gågate, som i større grad vil legge til rette for aktivitet og opphold i gaterommet. For å tydeliggjøre dette har vi valgt å legge et jevnt belegg i hele gågaten, med en annen farge i belegget der bilene får krysse gaten for å komme til bolig/arbeidsplass. Vi ser for oss en gate som først og fremst er for de gående, der syklister må ta hensyn til de gående og det er ikke lagt opp til en egen sykkelsti. Det grønne inntrykket i gaten forsterkes ved å legge til mer vegetasjon. I tillegg foreslår vi å ha sittemøbler med flere funksjoner, der man kan sitte og prate, barna kan leke og klatre på dem eller man kan ta seg en pust i bakken. Det at gata legger til rette for opphold vil være en viktig funksjon, samtidig som ulike typer butikker på gateplan gir gode muligheter til aktivitet og liv i gatene.

20

21


Spagaten

Forbindelse over elva på gateplan

22

Mål

• Få et nytt krysningspunkt fra Nymoen til Vestsida
• Minke avstanden mellom broforbindelser
• Knytte byen bedre til elva
• Skape et gågatepreg på brua

24

Det kan anlegges en bruforbindelse fra Aktivitetsparken til promenaden som ligger på motsatt side av elva. Dette vil gjøre det lettere å komme seg over til Hasbergtjerndalen og Krona.

Tiltak

• Ny bru fra Nymoen til Hasbergtjerndalen
• Brua kobler seg på Numedalsveien og på østsiden av Kongsberg videregående skole
• Knytte brua til elvepromenaden og «Sprinten» på vestsiden

Konsekvens av endring

• Bilfri forbindelse mellom bydelene
• Samlet skolekrets
• Kortere reisetid
• Bedre tilgjengelighet
• Bedre tilknytning til elva fra Hasbergtjerndalen

23


25

26

Bakken fra Nybrua og opp til Sølvverksgata er et annet strekk som har lite funksjoner i dag, og vi mener at det er nødvendig å gjøre noen grep for å gjøre det til et mer spennende sted å gå. Gaten er preget av en del monotone elementer slik som kirkemuren på den ene siden, en grå mur og låvebygning uten vinduer eller andre detaljer på den andre. Vi ønsker å vise hvordan dette kan endres ved å gjøre inngangen til galleriet mer synlig og ha en mer aktiv fasade mot gaten. Muren på samme side av gaten kan brukes til å vise ulike sider av Kongsberg, som for eksempel gjennom historiske bilder, graffiti, kunstprosjekter av ungdom som viser essensen av byen, kunstutstillinger fra galleriet som blir dratt ut i gaten og kan fange interessen og trekke folk inn. Nedenfor kirkemuren har vi lagt opp til at det skal være mye blomster, samt belyst Kongsberg-logo på muren.

På kveldstid er det behov for at området blir mer opplyst enn det er i dag for å at det skal oppleves som et trygt og fint sted å gå. Da kan også utstillingen på muren oppleves på en annen måte, og den vakre kirkemuren kommer bedre frem.


5

Fordeler:

– Ny gågate på Nymoen gir flere butikker og større tilbud
– Bedre forbindelse mellom Knutepunktet og Krona
– Større fokus på fotgjengere og syklister, mer sammenhengende forbindelser for disse
– Mindre gateparkering gir bedre plass til myke trafikanter.
– Generer mer liv på Kirketorget
– Flere forbindelser skaper mer liv i ulike deler av byen
– Forlengede handlegater gir flere opplevelser og flere grunner til å oppholde seg i sentrum
– Flere attraktive oppholdsrom
– Flere aktiviteter genererer mer liv.
– Gir mulighet til å skape en rundtur og nytt bevegelsesmønster i byen.
– Knytter flere byrom sammen og gir grunnlag for å utnytte disse på en bedre måte
– Ny trasé med varierte og mangfoldige tilbud for ulike alders- og brukergrupper
– Nye krysningsmuligheter gir også anledning til å kombinere med gangsti langs elva og skaper flere flotte turopplevelser. Samsvarer godt med generelt mål om mer aktiv befolkning og gode rekreasjonsmuligheter i nærmiljøet.
– Nye bruksmuligheter fra broen og enda mer tydeliggjøring av elva i Kongsberg og dens betydning oppgjennom historien
– Man kan se på nye, spennende muligheter for hva det gamle kinobygget og det gamle biblioteket kan inneholde når disse funksjonene flyttes til Krona.

Konseptplan – Her så vi for oss en kultursti som går i en løype gjennom sentrum. Den knytter Nymoen og Vestsida sammen og innbyr til opphold på begge sider av elva. Det at det blir bygget ny bro som knytter Knutepunktet og Krona bedre sammen og at det blir tilrettelagt for en natursti langs elvebredden har vi satt som forutsetning for dette scenarioet. Sammen vil disse to løypene tilby et mangfoldig spekter av aktiviteter og opplevelser.

 

6

 

Gatesekvenskart – Her viser vi at vi ønsker gågate også i Skolegata, og aktive fasader langs hele løypa. Dette sikrer at det hele veien er noe å gjøre eller se på, hvilket innbyr til opphold og derfor mer liv i gatene.

 

Ulemper:

– For lite folk i byen til at broen vil føre til mer liv
– Folk vil kanskje heller ta bussen fra Knutepunktet enn å gå over på broen
– To gågater vil kanskje kunne konkurrere for mye med hverandre, med dagens befolkningstall vil dette kanskje gi følelsen av mindre liv i gatene
– Kostbart
– Vil være en lang bro med ganske høy stigning. Vil det egentlig følge formålet om å forminske barrieren mellom de to sidene og være et element som oppfordrer til bruk og aktivitet?
– Elven er langt bredere her, og når man står på bakkeplan oppleves det som en mye større avstand enn fra fugleperspektiv

 

Konklusjon:

Ny bro kan være et alternativ med tiden, når befolkningstallet har økt, som en trinnvis utvikling.
Mulig andre grep som gir bedre resultater i forhold til målsetting om økt forbindelse mellom Vestsida og Nymoe

Mindre parkering vil kanskje ses på som en ulempe av feks næringslivet, men om kollektivtilbudet blir større og bedre, og sentrum gir et godt og mangfoldig tilbud vil dette allikevel trekke folk inn i sentrum.

 

7

Sonekart for bruk og opplevelse – I motsetning til 0-alternativet viser vi her at vi ønsker mindre grå arealer og gateparkering, og flere gode byrom som innbyr til opphold, samt aktivitet.

 

8

 

Transportplan – Denne planen viser at vi ønsker at bilkjøringen skal legges i enveiskjørte gater på Vestsida. Vi har fjernet en del gateparkering slik at det er lettere for bussen å komme frem, samt at vi har større fokus på fotgjengere og syklister. Det skal bli vanskeligere å benytte seg av bilen og enklere å bruke bena, sykkelen eller bussen til og i sentrum.

Fordeler:

– Forsterker dagens byakse
– Mer i tråd med mengden folk som oppholder seg i byen
– Genererer mer liv i gatene med et bredere tilbud både på Nymoen og Vestsida
– Mer liv i gatestrekker som i dag har helt inaktive fasader
– Mer lik struktur i hele byaksen, med aktive fasader og noe som skjer i eller langs gatene hele veien
– Forlenget gågate skaper tryggere og mer spennende byrom for fotgjengere, samt mer «bypreg»

 

9

Konseptplan – Her har vi valgt å forsterke byaksen og forbindelsen mellom Nymoen og Vestsida ved å se på hvordan funksjonene kan komplementere hverandre på hver sida av elva. På Nymoen bygger vi oppunder at det er et handelssentrum, med fokus på kjedebutikker for å understreke «det nye» og moderne. På Vestsida har vi lagt vekt på historie og kultur, og har derfor foreslått ulike typer nisjebutikker, som gir en annen og mer kulturell opplevelse.

10

Gatesekvenskart – Et lenger strekke av Storgata har blitt gjort om til gågate, mens resten av byaksen har aktive fasader.

Ulemper:

– Noe mer «kronglete» å finne frem til Krona
– Flere byrom, som har stort forbedringspotensiale, blir ikke gjort noe med i dette alternativet. Dette kan føre til dårlig sammenheng om disse utbedres ved en senere anledning/trinnvis utvikling
– Vanskeligere å benytte seg av bil i sentrum, men dette er nødvendig for å nå målet om en mer fotgjenger- og syklistvennlig by med mer liv i gatene

Konklusjon:

Dette alternativet er en god start for å nå målet om et mer levende sentrum. Det er overkommelige grep/endringer og kan gjøres gradvis. Å fylle byen og gatene med flere tilbud og aktiviteter, og forhåpentligvis oppnå målet om null tomme lokaler, vil bringe flere folk inn i sentrum og innby til opphold.

Noen vil nok ikke like at det fjernes så mye parkering, men dette er som sagt nødvendig for å oppnå de målene vi ønsker. Det er behov for en holdningsendring, der det blir mer naturlig å velge beina eller sykkelen (evt kollektivt), både fordi det da vil være enklere å benytte seg av funksjonene i sentrum og fordi det vil være en hyggeligere opplevelse.

 

11

Sonekart for bruk og opplevelse – Her kan man se at hele byaksen kan gås gjennom og at det på ulike områder er lagt opp til opphold, aktivitet eller begge deler. Alle byrommene som vi har sett nærmere på er også tiltenkt både opphold og aktivitet, og vi ønsker ingen parkering i disse områdene.

12

Transportplan – Her kan man se at større deler av Storgata blir gågate og er for fotgjengere. Det er mulig å sykle gjennom, men på de gåendes premisser. Sykkelfelt er lagt i Skolegata. Store deler av Vestsida er også her blitt «bilfri», altså at det først og fremst er beboerparkering, varelevering og kjøring til eiendommene.

13

Brukergrupper

Planen viser hvor vi i hovedsak ser for oss at de ulike funksjonene passer til de ulike brukergruppene. Vi har barn, barnefamilier, ungdom, studenter, voksne og eldre. Man har gjerne varierte interesser og oppholdssteder i ulike faser av livet, og vi ønsker at Kongsberg skal kunne tilby noe til alle

14

18


Gruppe 1: Tonje Indgul Hilmarsen, Hedda Noda Galteland, Pernille Steen Fjeldhus, Elise Rustad Fossnes og Victoria Høiby
Gruppe 3: Kristine Holte, Pavel Sagen, Kristian Olsen Årseth og Hanna Tryggestad
Gruppe 5: Charlotte Irjall Danielsen, Siri Hannestad, Karoline Kvaleberg og Hrönn Valdimarsdottir
Print