Muligheter for Hasbergtjern­dalen

Kongsberg fremstår som et særs levedyktig bysamfunn med en teknologisk industriklynge i verdensklasse, et aktivt kulturliv og en befolkning med høyt utdanningsnivå. Kongsbergs stolte historie med bergverk, bergseminar, våpenfabrikk og skihistorie er tydelige i byens identitet også i dag, og byens befolkning er en levende del av denne historien. Når E134 skal legges om ønsker derfor Kongsberg kommune å utvikle Hasbergtjerndalen til et mer integrert og bymessig område og samtidig igjen gi Vestsida en mer sentral rolle i den videre utviklingen av Kongsberg. Gater og plasser for mennesker skal prioriteres, og målet er god tilgjengelighet for myke trafikanter samt høy kollektivandel. Gjennom mulighetsstudien ønsker vi å vise hvordan nye områder av byen kan aktiviseres, og særlig hvordan Vestsida som historisk viktig kulturmiljø kan revitaliseres ved hjelp av grep i Hasbergtjerndalen.

Tekst og bilder: Utarbeidet av COWI og alt.arkitekter for Kongsberg kommune.

Bakgrunn for prosjektet

Kongsberg kommune er inne i en positiv utvikling med befolkningsvekst og byen har betydelige fagmiljøer innen høyteknologiproduksjon av våpen, utstyr til skipsfart, luftfart og olje- og gassindustrien. Kongsberg markedsfører seg selv som teknologibyen, og i 2014 mottok Kongsberg Statens pris for attraktiv sted. Prisen ble delt ut til kommuner og/eller andre aktører som har vist vilje og evne til å skape et levende og attraktivt sted å bo, arbeide, drive næring og besøke.

Det lokale næringslivet, byens kunnskapsinstitusjoner, kommunen og fylkeskommunen samarbeider nå om et samlende grep for utviklingsarbeidet. Gjennom en «Kunnskaps- og kulturpark» (KKP) ønsker de å legge til rette for at Kongsberg også i framtida skal være attraktivt sted, både som kunnskaps- og kulturby, som et attraktivt sted for næringslivet og som et sted der folk gjerne vil bo. Grepet med KKP omfatter derfor forandringer og byggeprosjekter i flere deler av byen, og ett av dem er handler om økt aktivitet og næringsutvikling på Vestsida.

Vestsida utgjør Kongsbergs opprinnelige sentrum, og er i dag fortsatt preget av hvordan Bergstaden ble planlagt av Christian IV på 1600-tallet. Siden Sølvverket ble nedlagt og Kongsberg utviklet seg til et jernbaneknutepunkt med stasjon på Nymoen, flyttet sentrum for byens handel og næringsaktivitet etter hvert ut. Byjordbruk var det ikke lenger behov for, og Vestsida ble mer en sjarmerende museumsbydel.

Hasbergtjerndalen var en naturlig biotop, og i en tid ble også den benyttet av bergmennene til byjordbruk. I mange år lå den ubrukt, og ført ved anleggelse av E134 rundt 1980 ble det ny aktivitet. Dalen ble en trafikk-korridor., som Vestsida vendte ryggen til. Det er derfor svært interessant når Kongsberg kommune, Statens Vegvesen og Riksantikvaren har gått sammen om dette lokale prosjekt innenfor det nasjonale prosjektet «Våre gater og plasser».

Nye muligheter åpner seg når det nå skal bygges ny trase for E 134 utenom Kongsberg. Det gir endringsmuligheter på Nymoen (dagens handelssentrum), og er særlig interessant i forhold til mindre trafikk i Hasbergtjerndalen, og aktivisering av Vestsidas «bakside».

Lokal målsetting

Området i Hasbergtjerndalen skal utvikles til et byområde med gater og plasser som folk bruker. Det skal planlegges og anlegges nytt transportsystem i Hasbergtjerndalen som en del av framtidig transportsystem for byen. Transportsystemet skal utvikles slik at området blir et godt byområde for beboere og brukere av området og legge til rette for ny byutvikling og næringsutvikling. Kollektivtrafikk, gående og syklende skal ha prioritet i transportsystemet. Universell utforming er en integrert del av utviklingen.  Kvalitetene i den historiske bydelen skal forsterkes og gode estetiske byløsninger legges til grunn for utviklingen.

Kulturminner og kulturmiljøer

Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap om fortidens samfunn og levevilkår. For kulturminneforvaltningen er det er et strategisk mål at mangfoldet av kulturminner og – miljøer skal tas vare på og forvaltes som kunnskaps-, opplevelses- og bruksressurser. Kulturminner og kulturmiljøer er i seg selv ressurser som kan ha stor betydning for verdiskaping og utvikling av næringsvirksomhet. Det er ikke mulig å ta vare på alt menneskene har skapt gjennom tidene, og det er derfor nødvendig å prioritere. Vektingen av kulturhistoriske verdier mot andre verdier vil derfor være del av en samlet vurdering.

St meld. Nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner viser hvordan kulturminner og kulturmiljøer kan bidra til sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping gjennom bærekraftig og kreativ bruk (se figur). Mange kvaliteter, blant annet de urbane, ligger ofte i spenningsfeltet mellom materielle og immaterielle verdier og mellom gammelt og nytt. Byens mangfold kombinert med stor tidsdybde og langsom endring av kultur og omgivelser, bidrar til å utvikle slike kvaliteter. Det påpekes også at byer alltid har blitt påvirket av internasjonale krefter og idealer, som er blitt tilpasset regionale og lokale forutsetninger. Historisk har byen dynamisk tilpasset seg de ulike samfunnskreftene. Det er alltid en utfordring å forstå og tolke disse drivkreftene.

Avgrensning

Analyseområdet berører kulturmiljøene på begge sider av Hasbergtjerndalen. I vest ligger Korpemoen med bebbyggelse langs Mauritz Hansens gate og Spenningsgate, og rester av byjordbruk som strakte seg ned i dalen. I øst ligger Kongsberg kirke, Kirketorget og Bergseminaret som alle er sentrale bygninger i Kongsbergs historie. Det offisielle tyngdepunktet i den gamle bergstaden er dermed tatt med i sin helhet. Korpemoen var tidligere forbundet med noen få øst-vestgående ferdselsårer på tvers av dalen, over til Vestsida.

Hasbergtjern
Hasbergtjerndalen sett sørover mot metodistkirka rundt 1900. Byjordbruket domminrere og Tjennsganga kan skimtes. Foto: A. B.Wilse.
Ortofoto-1966-målestokk-1-3000
Ortofoto fra 1966 viser Hasbergtjerndalen før Bergmannsveien (foto: Kongsberg kommune).
planområdet-dagens-med-divegrense
Analyseområdet Hasbergtjerndalen ligger innenfor rød stiplet linje. Studieområdet blir større og inkluderer platået Vestsida med kvartalsplanen, bebyggelsesstrukturene langs Korpemoen og nordre del av Sandsværmoen.
laagendalsposten-foto
Hasbergtjerndalen i dag, med Krona. (Foto: Laagendalsposten, Jørn Grønlund).
nk7b1386
Bildet over viser E134 i dagens situasjon.

I sentrumsplanen foreslår Kongsberg kommune «Kunnskaps- og kulturparken» for å binde sentrum bedre sammen. Gjennom nye prosjekter og opparbeiding av byens romlige sammenhenger ønskes bedre tilgjengeligheten mellom Nymoen, Korpemoen og Vestsida. Nedgraderingen av E134 til gate medfører muligheter i forhold til arealbruken rundt og sør for Krona, og det tenkes ny gangbro mellom Flåtaløkka/Magasinparken og Hasbergtjerndalen/Kirketorget.

Mulighetsstudien søker konkret å vise hvordan kulturhistoriske verdier kan bidra til å aktivisere nye områder, og særlig hvordan utvikling kan innvirke på aktivitetsnivået i de verneverdige kulturmiljøene rundt Hasbertjerndalen. Omleggingen av E134 og nye prosjekter på Vestsida gir en unik mulighet for å binde sammen der forbindelser har vært brutt, og Hasbergtjerndalen kan utvikles til et byområde med park, gater og plasser som folk bruker.

Overordnet strategi for Vestsidas byrom

Fotfolket vil ha mange tilbud og aktiviteter på gateplanet der de går. De vil slippe lange strekk der det ikke skjer noe. Da kjeder de seg, og blir borte. De trenger ikke alltid størst mulig plass og vil gjerne ha korte avstander og snarveier. De vil gå der de møter andre, og vil ha steder å stoppe, shoppe eller bare se på livet.

Gir vi fotfolket det de vil ha blir de også flere, og mer villige til å gå – litt lengre. Helt frem dit de skal, til arbeid og bolig, eller til buss og tog. Hyppigheten av byrom og opplevelser langs gatene er avgjørende for at byen oppleves som attraktiv. Nye byrom bør derfor planlegges og opparbeides tidlig og strukturen bør oppleves som tett. Det må arbeides ut fra best mulig tilgjengelighet for sykkel og gange, nærhet til kollektivtilbud, og p-hus, og nærhet til handel og andre attraksjoner. Byrom bør være åpne og inviterende og helst utvikles rundt kvalitetene som allerede finnes i bygninger, eller nær herlighetsgoder som elv eller park. Herunder følger en rekke av tiltak. Rekkefølgen er forsøkt satt ut fra mål om en gradvis aktivisering av hele Vestsida, med utgangspunkt i det som skjer i Hasbertjerndalen.

_Overordnet-strategi-for-Vestsidas-byrom
Byrommene er rammen om byens liv. ”En plass flere rom” kan være et motto for arbeidet med utvikling av Hasbergtjerndalen og Vestsida.

1 Nytorget og KRONA

Nytorget utvikles til et mer attraktivt torg, en markedsplass med tuntre. Bebyggelsen som ligger til torget transformeres og fylles med tilbud som gir byliv større deler av døgnet.

KRONA har mange henvendelser, og plassene rundt må opparbeides med henblikk på å styrke sammenheng mellom bygget og Kirketorget, Kirkegata og Apotekergata med lenke til Nytorget.

Nytorget og KRONA bindes sammen ved å opparbeide Apotekergata til sambruksgate.

150826-BYROM-1

2 Hasbergkvartalene og Bussedalen

Den sterkeste koblingen mellom Hasbergtjerndalen og Vestsidaplatået kan komme i Bussedalen. I møtet mellom Hasbergkvartalene og Bergmannsgata vil hovedadkomst til Vestsida legges, og Bussedalen bør derfor opparbeides til tydelig byrom opp til Kirkegata. Rogstadbakken gir forbindelse vider mot vest, og kvartalsutviklingen rundt kan bidra til landskapsreparasjon og mulig åpning av blå struktur.

150826-BYROM-2

3 Byromene rundt KRONA

Alle byrom rundt KRONA skal bidra til bruk og aktive sammenhenger i bystrukturen. Kontakt mot Kirketorget, Kirkegata og Apotekergata er viktige i tidlig fase. Senere må også plassen sør for KRONA bli annet enn parkering. Også plassen foran biblioteket bør få en kvalitet som henger sammen med funksjon og nærhet til Hasbergparken, og møtet mellom KRONA og Bergmannsveien må gis annet innhold enn i dag.

150826-BYROM-3

4 Hasbergparken og Kølabånn

Hasbergparken blir Vestsidas store sosiale arena. Parken må knyttes godt til nettverket av gang- og sykkelveier, og bidra til gjenåpning av Tjennsganga.
Kølabånnparken utgjør allerede i dag et grønt byrom i møte med Vestsida når du kommer fra Nymoen. Området bør strammes opp og sees i sammenheng med bruken av elvebreddene, nye sammenhengende gang- og sykkelruter, og med ny gangbro inn mot Hasbergparken.

150826-BYROM-4

5 Vestsidas identitet

På sikt kan store deler av Vestsidas gatenett gis opparbeiding som styrker dette som bymiljø og understreker områdets kulturhistoriske kvaliteter. Noen gater kan beholdes for kollektivtrafikk, men ellers kan bydelen gjøres gangbasert, med en opplevelse av at bilen er på besøk. Det gangbaserte området gis egen belegning og parkene rammer inn området.

I ytterkanten av strukturen kan mindre plasser, som ved Gamlebua, opparbeides med samme kvaliteter – med tanke på å være inngangsporter til Vestsida.

150826-BYROM-5

Byrommenes roller

Med utgangspunkt i dagens bruk og fremtidige muligheter foreslås en tydeligere rollefordeling mellom byrommene på Vestsida. Hensikten er at folkelivet kan fylle byrommene med aktivitet til forskjellige tider av døgnet, og året.

Byrommenes-roller

Harde plasser

Kirketorget

Festplassen. Ligger sentralt i kulturmiljøet på Vestsida og er dagens hovedtorg og arena for viktige hendelser som 17. mai-taler, julegrantenning og Kongsberg jazzens Tubaloon mm.

kirketorget-fremhevet-bilde-1-700x254

Byrom rundt Krona

Byromene i nord, øst sør og vest knyttes til aktiviteter i bygget og byveven omkring.

I nord ligger Biblioteksplassen, der leseplasser og kontakt mot Hasbergpraken kan danne ramme om en stille sone.

I øst ligger byrom koblet til hovedinngang for kulturhuset, og til høgskolen. Besøkende vil komme fra både Kirketorget og Kirkegata. Arealet er stort og kan derfor underdeles, og gis forskjellige kvaliteter.

Sør for KRONA ligger det i dag en parkeringsplass. Her kan p-plasser erstattes av nybygg slik at det trange gangsmettet fra Kristians Kjeller bygges videre på. Det kan også åpnes for et gangsmett sørover mot Bussedalen.

I vest er det nødvendig å etabalere et tydeligere og mer attraktivt byrom ved inngangen til Hasbergparken. Bergmannsgate og dagens Hasbergsvei vil endre karakter, og det kan åpnes for kontakt med blå og grønne elementer. Når ny adkomst direkte til Bussedalen blir etablert vil trafikken reduseres slik at  overgang mellom lokal og regional buss kan legges i dette området. Mer folk kan da danne grunnlag for aktivisering, kiosk mm i dette området.

kirketorget-fremhevet-bilde-1-700x254

1907741_622202441195902_377129515_o
Plassene øst for KRONA vist i konkurranseforslaget. Rommene er oppdelet, men funksjonen uklar. Arealene er store og det er viktig for aktiv bruk at de gjøres funksjonelle.
vente-huske-på-bussen
Buss-stopp i Montreal Canada. (Kilde: printres.com)
asker_buegang536x384-jon-låte
Trangt og byrom i Asker sentrum. (Foto: Jon Låte)
banyoles-landscape-architecture-mias-square-10
Eksempel på hvordan rennende vann kan håndteres der det passerer et byrom. Mias architects i Banyoles. Kilde: www.landezine.com

Nytorget

Markedsplassen. Eksisterende markedsplass med blant annet bondens marked og fokus på matkultur, Torget bør oppgraderes og i byggene omkring bør det etableres utadrettede virksomheter og uteservering, samt legges funksjoner som for eksempel boliger slik at området får live hele døgnet.

Kafé
Bilde av typisk utendørs caféliv en varm sommerdag. Nytorget kan med stort tuntre og utadrettet virksomhet rundt fungere hele året.

Bussedalen

Urbant torg med fellesbrukskryss. Hele Bussedalen endres til å bli et øst-vest-gående torg med fellesbrukskryss, tilsvarende krysset mellom Storgata og Stasjonsbakken. Målet er å lage en tydelig adkomst og overgang til Vestsida, framheve Metodistkirkens og binde Rogstadbakken og bebyggelsen på Korpemoen nærmere til kvartalsstrukturen i den gamle bergstaden.

Sonnenfelsplatz
Eksempel på flerbrukskryss som kan etableres foran Metodistkirken fra Sonnenfelsplatz i Graz, Østerrike. Kilde: http://www.stadtentwicklung.graz.at

Kirkegata og andre bygater

Bylivsgater. Kirkegata samt en rekke andre gater på Vestsida kan over tid bli bylivsgater. Hensikten er å egge til rette for et levende byliv i gater der kafeer, butikker, folk samles. Opparbeiding av breie fortau, beplantning og brostein eller heller istedenfor asfalt kan vær stikkord ved endring av gatebelegning.

Offentlig-rom-Shared-space2
Eksempel på gater hvor det er lagt til rette for byliv.

Bergmannsgata

Ny bygate. Bergmannsveien og området langs denne har i dag en utforming som er blitt til på bilens og veitrafikkens premisser. Bergmannsveien skal derfor gjøres til gate. Det er tanken at den skal fungere som bussgate, og være viktig forbindelse mellom Teknologiparken i sør, Vestsida, Numedalsveien, og gi adkomst over mot Nymoen. Gata skal også løse trasé for ekspress-syklister, og bidra til kvaliteter langs Hasbergparken.

Haspa-Gatesnitt_250815
Skisse av gatesnitt for Bergmannsgata med sykkelfelt i kjørebane og fortau med trerekke. IDu kan i tillegg sykle i parken, men da på fotgjengernes premisser.

Grønne lunger

Hasbergparken

Rekreasjon og utendørsscene. Dette blir Vestsidas store offentlige park hvor Hasbergtjernet, Tjennsganog verneverdige deler av Seminarkirkegården vil inngå. Størrelsen gir rom for uformell idrett og rekreasjon, og at det kan tilrettelegges for store utendørs arrangementer på scene eller skjerm i forbindelse med aktivitet i Krona eller på Kirketorget.

Autostadt
Hasbergparken møter vannet. (Kilde: autostadt.de)
Oya-2014-scene-i-sol-Johannes-Granseth-Oyafestivalen
Park som arena . Øyafestivalen i Oslo (Foto: Øyafestivalen)

Kirkegårdsparken

Minneparken. Brukes av den norske kirke, kransenedleggesle og taler på 17-mai. Store løvtrær gir parken et verdig uttrykk, og gjør dette til en stille park.

Kirkegårdsparken_Gloggerfestspillene
Gloggerfestivalen og fakler under konsert i Kirkeparken. (Kilde: Kongsberg kommune).

Kølabånnparken

Rekreasjon og idrett. Eksisterende park brukes til lek, uorganisert idrett, og er skøytebane om vinteren. Parken gir også utsikt til fossen. Kvalitetene bør videreutvikles og bør sees i sammenheng med utbyggingspotensialet vest for parken og bruken av elvebredden.

Stavanger---Kjelvene-skatepark
Aktivitet i Kjelvene skatepark – vinnerprosjekt i konkurransen Aktivt møtested i Urban Sjøfront prosjektet i Stavanger. Foto: arkitektur.no

Elvebredden

Rekreasjon og idrett. Elvebredden langs Lågen ovenfor fossen kan gjøres til attraktiv sykkel- og joggeløype, og bør sees i sammenheng med aktivitetsparken på Kølabånn og ny bro over til Nymoen.

Andre attraksjoner

En turistattraksjon på Vestside-  platået kan være med å øke aktiviteten i bydelen og generere flere tilbud. Studenter på NMBU foreslo i studier av Kongsberg at en gondolbane kunne anlegges mellom Kirketorget og Funkelia.

ulriken_gondol
Bildet viser banen til Ulriken i Bergen. Kilde: www.visitnorway.com.

Når det gjelder illustrasjon av en samlet utvikling ønsker vi å være forsiktige med å vise fortetting innenfor kulturmiljøene med høy eller middels verneverdi. Innfill eller transformasjon kan påvirke til mer aktivitet og bruk, og det finnes tomter for endring eller nybygg. Vi mener kvartalsstrukturen kan fortettes, og at dette må skje på kulturmiljøets premisser. Konkret peker vi kun på to delområder der det med fordel kan skje endringer.

Illustrasjoner går enkelte steder ut over analyseområdet. Dette vil oftest være for å synliggjøre strukturelle sammenhenger og mulighete til kontakt mellom bydeler, gater elle byrom. Eksempelvis vil transformasjon/nybygg på Nytorget og tomter øst for Myntgata påvirke bevegelsene mellom dette området og et næringstilbud i Hasbergtjerndalen. Koblingen kan styrkes ved grep i Apotekergata og oppgradering av byrom i begge ender.

150608-Mulighet_BEVARING-miljø-u-felt

Det offisielle tyngdepunktet

Kirketorget med Kirka og Bergseminaret utgjør et enhetlig bymiljø som har utviklet seg fra grunnleggelsen av bergstaden på 1600-tallet. Tyngdepunktet synliggjør maktfaktorene bak – bergverket og kirka – og er en viktig del av Kongsbergs identitet.

Områdets endringskapasitet er omtalt som liten, og det stilles spørsmål om:

fortetting kan gi tydeligere omramming uten å bryte med de historiske forutsetningene i anlegget?
sammenheng mellom torget og elva i nord kan forbedres, og om åpning mot Hasbergtjerndalen med Tjennsganga er utydelig i forhold til situasjonen.

Områdets sårbarhet er relativt liten. DIVE-analysen trekker fram landskapsformen og det faktum at kirka har “overlevd” mange forandringer og har tilpasset seg nye tider. Området består i dag av flere historiske lag som bekrefter utviklingen, og det konstituerende faktum ligger fast.

Sårbarheten ligger derfor heller i bygg uten avklart arkitektur, små og ikke romdannende volum som defragmenterer området, og kvalitet i detaljer.
Eventuell fortetting må vurderes opp mot spørsmålet om kvaliteter nedbygges eller forklares.

Muligheter for Kirketorget

Å fortette rundt kirketoget er vanskelig da mange hensyn må avveies. Byrommet er stort, og det kan forsterkes som byrom ved tydeligere byvegger. På den annen side er nettopp kulturmiljøet sammensatt, med tidstypisk variasjon i skala. Endringer kan derfor påvirke opplevelsen av miljøet.

Nordre del av Kirketoget fremstår i dag som en stille del av byen, og kan innlemmes sterkere i Vestsidas bruk og bevegelser. Ved utbygging i kvartalet langs Stukenbrocksgate vil mer trafikk av myke og harde trafikkanter, gi noe mer liv i bydelen.

I motsatt ende av torget har det skjedd mye i sammenheng med utvikling av KRONA. Så skulle det gjøres addisjoner i randen må det bli i sammenheng med en avklaring i dette området.

Den romlige opplevelsen av kirkestedet som markant topografisk sted i forhold til det store landskapsrommet vil ikke endres før bebyggelse i områdene rundt blir ganske høy.

Muligheter-for-Kirketorget

Christian IVs rutenettsplan

Kvartalsplanen utgjør en av få byplaner fra 1600-tallet i Norge. Den ga grunnlag for en by som en tid var landets nest største, og er å betrakte som sjelden, og med et representativt kulturmiljø bestående av trehusbebyggelse fra tiden etter at Sølvverket ble etablert og langt opp i 1800-tallet. Området med rutenettsplanen har stor kulturhistorisk verdi.

Kvartalsplanen har vist stor evne til å håndtere byvekst gjennom tidene uten å bli endret. Dette er dels fordi arealet har vært begrenset av landskapet og endring derfor har skjedd innenfor kvartalene. Topografien har hindret byvekst, og utviklingen har skjedd på andre landskapsrygger og flater. Koblingene til de mer selvgrodde bydelene langs Hasbergtjerndalen og den mer planlagte bydelen Nymoen er også begrenset. Strukturen rundt Vestsida har først i senere tid blitt utvidet, og  da først og fremst på grunn av veiutbygging. Hasbergsvei ble lagt ned til Bergmannsveien, og danner nå arealer preget av vei, og uavklarte kvartaler.

Mot Hasbergtjerndalen er nå kvartalsplanens endringskapasitet ganske stor, mens den historiske strukturen fortsatt vil ligge fast. Sårbarheten ligger i nye prosjekters større og skala, om de legges på tvers av strukturen, og om de i seg selv dermed blir strukturerende. Når det gjelder endringer i kvartalenes indre påpekes det at rammeverket ikke skal påvirkes, og at kvartalsmiljøene er sårbare med hensyn til kulturmiljøets elementer fra bergmennenes liv og rester av byjordbruk.

kvartalstrukturens-rolle

Hasbergtjerndalen

Hasbergtjerndalen har skjulte kvaliteter. Både naturgrunnlagets artsrikdom, byjordbruk og kryssende ferdselsårer er størrelser som knapt er leselige.
At E134 går gjennom dalen har medført endring av landskapet. Det fremstår i dag som fortellingen om 1980-tallets veiplanlegging, og det historisk verdifulle kulturlandskapet er utvisket. Områdets må på tross av dagens innhold omtales som en kunnskapskilde med spor fra mange faser av bruk.

Landskapsformen er tydelig og området kan tåle endring. Sporene av tidligere historiske faser er svakere og må tas særlig hensyn til. Bergseminarets park og kirkegård, er blant de sårbare lokalitetene.

Endringskapasiteten i forhold til å redefinere bruk og kvaliteter må betraktes som stor.

Muligheter

Området kan utvikles til å formidle mer av kulturarven enn i dag. Og særlig vil transformasjon av E134 til lokalt tilpasset gate med nye byrom og utbygging kunne åpne for mer aktiv bruk.

Utbygging bør innføre en skala som binder sammen nytt og gammelt, og som samtidig kan struktureres i forhold til gammel tomtestruktur.

Endringene kan gi tilbake grønt bruksareal for byen og nyåpning av gamle sammenhenger mellom Vestsida og Korpemoen. Tjennsganga kan gjenoppstå og nye forbindesler kan understøtte bruken av et område der også blå strukturer kan skapes kvalitet for opphold. For å understøtte et ønsket skifte fra vei til gate er det viktig med riktig dimmensjonering av gatesnitt, og at mye nok  av gata forholder seg til bygde strukturer.

haspa

Muligheter for rutenettsplanen

Det er vesentlig for Vestsida at nye endring bidrar til mer tett by med byliv. Uten at rammeverket endres har kvartalenes indre vært gjenstand for betydelig transformasjon. Denne prosessen kan fortsette så lenge det tas tilstrekkelig hensyn til verneinteresser, skala, lys, luft og uteoppholdsareal.

Endring av Bergmannsveien til gate, samt potensialet for utbygging av nye prosjekter kan gi en sentrumsutvidelse ned i Hasbergtjerndalen. Nye bygg kan ta opp større høydeforskjeller og dermed bidra til landskapsreparasjoner, og bedre strukturelle sammenhenger i dette området.

Også områdene rundt Nytorget peker seg ut i forhold til transformasjon. Det ligger et uutnyttet potensial i bygget som ligger til torgets østre side og i enkelte av kvartalene langs Myntgata.

Både utforming av Nytorget, samt større grad av utadrettet virksomhet og flere boliger er blant temaene for en videre diskusjon om endring. I tillegg er Apotekergata et tema – da den kan opprustes og bidra til et tydeligere grep som forbinder nye Hasbergkvartaler med gamle Vestsida.

Utviklingspotensialet på kvartalsnivå må vurderes i forhold til sikt og sammenheng mellom nytt og gammelt nettverk. Det må også stilles krav til at byrom opparbeides med kvalitet i materialbruk, og at snakk om  byliv understøttes av aktiv innsats for flere boliger i sentrum og mer utadrettet virksomhet.

150608-Mulighet_FORTETTING

rogstadbakken_743x335

4278930729

150923-Bergmannsgata

Illustrasjon av mulig framtidig situasjon i Hasbergtjerndalen, sett mot Lågen fra Krona.

Kølabonn

  • fra rundkjøring til t-kryss
  • byggetomt vest for Gamle Kongsberg kro

Fra rundkjøring til T-kryss

Det er mulig å endre rundkjøring til T-kryss ved Gamlekroa, i krysset mellom Numedalsveien og Thornes gate, Dette forutsetter mindre trafikk og at E134 er lagt utenfor byen, samt at bro over Lågen ved Hellebekk er åpnet. Endringen kan frigjøre areal og bidra til økte kvaliteter i et attraktivt område. Ny bro ved Hellebekk vil i følge trafikkberegninger utført av Norconsult i 2009 gi endret trafikkmønster og vesentlig mindre trafikk i Thornes gate. Beregningen viser en reduksjon fra 5000 ÅDT (årsdøgntrafikk) til 700-1900 ÅDT. Kapasiteten i et T-kryss vil derfor sannsynligvis være god nok. Ved å tilrettlegge for kun høyre av- og påkjøring til Thornes gate trenger man ikke å bruke areal til svingefelt. Rundkjøringer i både sør og nord sikrer tilgjenglighetene i alle retninger. Muligheten bør undersøker videre.

Thornes-gate_
Illustrasjon th. viser hviordan ny bro ved Hellebekk gir mulighet til å fordele trafikken fra og til Numedalen samtidig som den gir en alternativ adkomst til Nymoen (vist med grønn linje). Dette avlaster adkomst via Numedalsveien og Thornes vei (lilla linje), og gir mulighet til å endre rundkjøring til T-kryss.
Numedalsveien
Illustrasjonen under viser hvordan en ombygging av krysset mellom Numedalsveien og Thornes vei kan frigjøre areal og åpne for ny bebyggelse og større parkområde i forbindelse med Gamlekroa.

Hasbergkvartalene

  • Fellesbrukskryss øst for Metodistkirken
  • Nye bykvartaler forbinder Vestsida og Korpemoen

Fra trafikkøy til kvartal

Omlegging av E134 og Skaugløkka P-hus fjerner mye gjennomgangstrafikk fra dalen og inn til Vestsida. Dette åpner for å bygge bygater med bykryss. Med adkomst til Vestsida ved P-huset, ved Kluftebakken (Metodistkirka) og inn Hasbergs vei vil trafikken fordeles på tre steder, og det vil sannsynligvis ikke være behov for noen rundkjøring. Biltrafikk i byen ønskes på de gåendes premisser og kan være med på å skape aktivitet og kvaliteter. Ut fra en slik tanke foreslås at Bussedalen opparbeides som fellesbrukskryss. Nye bygningsvolumer mellom Krona og Metodistkirken bør være en megler mellom Kronas store volum og den historiske småskala bebyggelsen, og et torg i vestenden av Bussedalen bidrar til å gjenopprette bedre sammenhenger der Kluftebakken tidligere gikk. Samtidig er det ønskelig med en løsning som løfter fram Metodistkirken. Under er det vist flere alternative adkomster til Vestsida. En variant av alternativ 1 med nye kvartaler og ny Kluftebakke anbefales. Med tanke på at det fortsatt er noe uklart rundt fallforhold og siktsektorer anbefaler vi at mulighetene utforskes videre for optimalisering av utbyggingsmuligheter og gateløp.

1901_krum
Kart th: Krums oppmåling fra 1901 (til høyre) viser kvartalsstruktur i området, det er forslått følgende navn til de aktuelle gatene: Apothekergaden (forlengelse), Nansens Gade og Böberts Gade.

Hasbergtjerndalen

  • Park med tjern nord for Krona, med muligheter for festivalarena
  • vei blir gate med bymessig utforming
    Tjennsganga gjenopprettes
Untitled-1
Gatesnitt i Bergmannsgata: Et asymetrisk snitt anbefales, med bredt fortau og trær på vestsiden, smal kjørebane, smalt fortau på østsiden. Gangveier gjennom parken vil sannsynligvis være mer attraktive å gå på enn fortauet. Dette gjelder både der det er bebyggelse og grøntareal vest gata. Kjørefeltbredde 3,0, pluss 0,25 m kantsteinsklaring er iht Statens vegvesens normal N100 anbefalt der fartsgrensen er mellom 30-40 km/t og ÅDT 4000-15000. Slik situasjonen vil bli i Bergmannsgata. Kjørefeltbredde på 2,75 bør vurderes som fartsreduserende tiltak. Høyere fartsgrense vil utløse krav om bredere kjørefelt.

Fra parkering til grønn park

Sentrale deler av Hasbergtjerndalen bevares som grønn og opparbeides som park. Hasbergtjernet og Tjennsganga bør gjenopprettes. Tjennsganga som en gangforbindelse mellom Vestsida og Korpemoen, byen og gruveåsen, med kryssing i plan over Bergmannsveien.

Hasbergtjernet kan utformes som en dam med tilført vann fra Lågen, og/eller takvann fra Krona. Eventuelt kan tjernet brukes som et rense- og fordrøyningsbasseng for overvannet i området. Mulighetene bør utredes i detalj.
Parken bør utformes slik at den inviterer til aktiv bruk og folkeliv, syv dager i uken og til alle årstider. I forbindelse med Krona bør det legges til rette for midlertidig scene og storskjerm slik at parken kan brukes aktivt ved store utendørs arrangementer og visninger.

Veilandskap blir bylandskap

Områdene ved Vandrerhjemmet og Vestsiden ungdomskole kan utnyttes til bebyggelse som styrker transformasjonen av området fra veilandskap til bylandskap. Bebyggelsen bør struktureres i kvartaler som i sentrum for øvrig, med en skala som samsvarer med beliggenhet nær Korpemoen, og på den måten også bidra til å binde sammen Korpemoen og Vestsidaplatået.

Fra vei til gate

Bergmannsveien bygges om til bygate med fortau og trerekke. I reguleringsbestemmelsene må det sikres at fasadene ligger i kant med fortauet og at alt overflødig restareal mellom gate og bygg unngås. Kjøretøyenes hastighet er vesentlig når det gjelder myke trafikanters opplevelse av gata, og vi anbefaler 30 – maks 40 km/t.

Bussholdeplasser bør utformes som kantsteinsstopp i kjørefelt. Statens vegvesens normal N100 aksepterer kantsteinsstopp opp til ÅDT 10 000. Gjennom kulverten under Rogstadbakken anbefales ikke fortau. Bergmannsveien/gate vil ha forskjellig karakter nord og sør i Hasbergtjerndalen, og dermed forskjellig snitt som bør studeres nærmere når funksjonene faller på plass.

Adkomst til vestsida

Under følger tre alterna­tiver for adkomst for kjøre­tøy til Vestsida. En variant av alternativ 1 er vist på mulighets­studiens illustrasjons­planer og anbefales for videreutvikling i sammenheng med optimali­sering av gateprofiler, bygge­tomter såvel som byrom og muligheter til bruk av disse.

kryss_rogstadbakken
Nytt fellesbrukskryss/torg foran Metodistkirken. Torget sørvest for Krona får preg av å være vei. Hasbergkvartalene vil til en viss grad ligge som en trafikkøy.
kryss_rogstadbakken2
Nye gater mellom Hasbergs vei og Bergmannsgata utvider kvartalsstrukturen med nye gater og plasser. Trafikken fordeles på to-tre kryss, med mindre belastning på hvert. Dette åpner for fellesbrukskryss/torg foran Metodistkirken. Usikkerheten i forhold til fallforhold og siktsektorer for ny Kluftebakke avgjør om dette blir adkomstvei eller gangforbindelse.
kryss_rogstadbakken3
Gjenopprettelse av opprinnelig terreng mellom Korpemoen og Metodistkirken, og kryss mellom Rogstadbakken og Bergmannsveien. Dagens situasjon med kryss ved Krona og nytt fellesbrukskryss/torg foran Metodistkirken kan løses som i alternativ 1, men stigning i Rogstadbakken gjrø løsning mindre realistisk.
Bussedalen3_1
Metodistkirken sett mot øst, fra Bussedalen. Bussen kjører i Kluftebakken som er ”gjennåpnet”, Nye Hasbergkvartaler sees til høyre i bildet.

150923-Illustrasjonsplan_alt-A_-u-plangrense

150923-Illustrasjonsplan_alt-A_-u-plangrense2

Bygulvet angir hva slags bruk byrommene er tiltenkt. Belegningsstein oppfattes for eksempel som en langt høyere kvalitet enn asfalt. I gatene på Vestsida bør myke trafikanter og byliv prioriteres, og gatestein (med slett overflate) anbefales i gatene med skravur på illustrasjonsplanen over. Her skal mennesker prioriteres foran kjøretøy i gatene.
Bymessig bebyggelse i kvartalsstuktur anbefales i tilknytning Krona.

Dette gjør at:

  • restareal blir bykvartal med mulighet til lokalisering av utadrettet program mot fortau og plasser
  • ny bebyggelse kan fungere som en megler mellom Kronas store volum og den historiske bebyggelsen

Opparbeiding av Bussedalen til sammenhengende og viktig byrom
gjør at:

  • byen får et nytt torg og møteplass
  • historisk forbindelse mellom Korpemoen og Vestsida kan gjenopprettes (som del av vei fra Bergmannsgata, eller som bro over til dagens Kluftebakke)

Nettverk – gang og sykkel

Anbefalte hovedruter for sykkel er vist med lys orange farge. Vi anbefaler ikke Bergmannsveien som ekspressvei for sykkel pga. utfordringer med høy trafikk på Numedalsveien, høydeforskjeller og eventuelt systemskifter, men tror kombinasjonen med ny bro kan gi attraktiv forbindelse inn mot Vestsida.

Gater prioritert for myke trafikanter er markert med rødt. Dette nettverket kan utvides til alle gater i den historisk bydelen, men vi trekker fram aksene Apotekergata og Kirkegata – Bussedalen fordi de  binder sammen viktige målpunkter med tanke på å aktivere Vestsida. Gategulvet i disse aksene (og i de øvrige gatene vist med skravur på illustrasjonsplanene) bør opprustes, med brede fortau, belegningsstein og beplanting. Det bør vurderes shared space / fellesbruks utforming.

Nettverk---gang-og-sykkel

Utbyggingspotensialet

Mange mennesker er den viktigste og mest innlysende forutsetningen for en levende by med blomstrende næringsvirksomhet. Lite støy og forurensing fra biltrafikk kombinert med god tilgjengelighet med andre transportmidler er en annen viktig forutsetning. Et godt kollektivtilbud trenger mange brukere. Flere folk er derfor den viktigste medisinen for å blåse live i Vestsida.
Flere boliger, servicetilbud og arbeidsplasser vil gi flere folk i bydelen og flere brukere av næringslivets tilbud. Ut fra målsettingen om å bygge opp om et levende historisk sentrum på Vestsida er anbefalingen å legge til rette for fortetting på restarealer og parkeringsplasser i Hasbergtjerndalen, samt erstatning av noe transformasjon/ nybygg innenfor kvartalsstrukturen.

Utbyggingspotensialet
Diagrammet viser skisse av maks utbygging i alternativ B, for Hasbergtjerndalen, innenfor Hasbergkvartalene, sør for Rogstadbakken og i området sørover mot Hansteensgate. Utbyggingspotensialet er vist som røde bygg. Det er også pekt på viktighet av å styrke sammenhengen øst-vest i sentrum og at det ligger et u-forløst potensial rundt Nytorget. Her kan det gjennomføres transformasjonsprosess/ nybygg uten å berøre kulturhistorisk verdifull bebyggelse. Dette området er angitt med en stiplet rød ring.

Nettverk – kollektiv

Dagens busstraseer og holdeplasser er vist med blå heltrukken strek og buss-symbol. Forslag til nye traseer er vist med stiplet blå linje. Dersom Kluftebakken gjenopprettes fram til
Bergmannsveien kan bussen kjøre tilnærmet rett fram i Bussedalen og får en raskere rute.

Det er også vist forslag til buss i Myntgata forbi Nytorget og ned Peckels gate. Holdeplassen ved Rådhuset kan i så fall flyttes til Nytorget og på den måten bidra til at det blir flere folk og mere byliv på Nytorget. Et busstopp her vil også ha mening i forhold til utvikling av Meieri-tomta. Det forutsetter imidlertid en liten buss som kommer seg rundt de trange svingene i traseen.

Nettverk---kollektiv

Alternativ A

Bergmannsgata følger dagens trasé og utgjør et alternativ med en økonomisk fordelaktig løsning. Bergmannsgatas vil fortsatt ha en linjeføring som er designet for høy hastighet, og grepene for å endre vei til gate må knyttes til detaljering og nærhet til bebbyggesle og park, fortau som legges mellom bygg og kjørebane, syklister benytter felt i kjørebane og at det innføres tre-rekker. Parken med gangveier, og Tjennsganga, blir det dominerende grepet for dalen og det kan spørres om den blir for stor, og noe utydelig avgrenset.

150923-Illustrasjonsplan_alt-A

150923-Illustrasjonsplan_alt-A2

Alternativ B

Bergmannsgata blir lagt om i ny trasé og følger sørover fra Lågen langs foten av denn grønne bakken øst i dalen,  til den svinger rundt Hasbergtjernet, for så å gå inn langs foten av Korpemoen og inn i dagens trasé – under Rogstadbakken og videre sørover.

Grepet gir plass til en langt større utbygging vest i dalen og et kvartal med henvendelse både til parken i øst og mot Hasbergtjernet i sør.
Det oppstår en kontakt mellom Krona og ny bebyggelse, og det blir et mer definert landskap- eller byrom rundt Hasbergtjernet.

Parken blir tydeligere avgrenset av ny utbygging og vann, og på mange måter fremkommer Vestsidas topografi og grønne avgrensing bedre enn i alternativ A.

150923-Illustrasjonsplan_alt-B

150923-Illustrasjonsplan_alt-B2


Oppdragsnavn: Mulighetsstudie for Hasbergtjerndalen
Et lokalt prosjekt i det Nasjonale prosjektet Våre gater og plasser.

Oppdragsgiver: Kongsberg kommune

Projektansvarlig: COWI AS ved Kathrine Strøm og alt.arkitektur AS ved Einar H. Lunøe

Utarbeidet av:

  • COWI AS ved Kathrine Strøm og Gudmund Kvisselien.
  • alt.arkitektur AS ved Einar H. Lunøe og Thao Nguyen.

Print