Vestsida

På en høyde i sentrum ligger byens hukommelse. Spor fra gamle tråkk og hager kan skimtes mellom husene. Her har storfolk og småfolk levd side om side, viklet livene sine rundt hverandre. Herfra styres byens retning, nå som før, og byens folk kan søke fellesskap og opplevelser. Der er plass til voksne og barn, i alle faser og fasonger. Vestsida har rom for det byen vil være.

Tekst og bilder: Gruppe 2, 3, 4 og 6. Se navn nederst.

Bomiljø og tilgjengelighet

Det  er ofte snakk om hva som skal til for å skape et godt bomiljø. Hvorfor skal folk på Kongsberg velge å bo på Vestsida og kan bydelen tilby gode boforhold gjennom alle livsfaser? Vi vil argumentere for at bydelen absolutt kan tilby innbyggerne et godt lokalmiljø, der man har de mest nødvendige funksjoner innenfor gåavstand. Vestsida har allerede en historisk identitet, men mangler liv og engasjement. Vi ønsker at de som bor der nå og de som bosetter seg der i fremtiden skal være med på å forme Vestsidas nye identitet som en levende bydel, med gode nabolag og engasjert lokalbefolkning.

Vi har utforsket hvordan livet på Vestsiden vil være for en ung familie.

Petter 27, Cecilie 26 og Maja 2 år.
Petter 27, Cecilie 26 og Maja 2 år.

Petter og Cecilie traff hverandre i Trondheim for seks år siden. Cecilie var student ved NTNU, mens Petter jobbet på en restaurant. Da Cecilie fikk jobb i teknologiparken i Kongsberg etter endt utdannelse var valget lett, de ville flytte dit sammen. Petter ønsket miljøforandringen velkommen, og ville starte på nytt i ny by. Valget falt på optometristudiet ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Han kom inn, og en måned før flyttelasset skulle dra oppdaget Cecilie at hun var gravid. Det ble viktig for dem å bosette seg i nærheten av Teknologiparken, samtidig som det var kort vei til Høgskolen og barnehage. De nye studentboligene ved Nytorget ble et naturlig valg. De fikk plass i en familieilighet, og ble raskt kjent på Vestsida og de tilbudene som var tilgjengelige der.

2

Funksjonsfordeling i sentrumskjernen

  1. Studentboliger med flere familieleiligheter. Her ble Petter og Cecilie raskt kjent med andre familier i lignende situasjon som dem.
  2. Helsestasjonen ble et godt og trygt sted å ha i nærheten den første tiden av småbarnstilværelsen.
  3. NAV-kontoret ble besøkt hyppig en periode da Petter som student skulle ut i pappapermisjon.
  4. Kåre João cafè og bar ble fast kaffested for Cecilie og barselgruppen hennes.
  5. Maja fikk plass i studentbarnehagen da hun var et år. Da var det enkelt for Petter å levere på vei til skolen.
  6. Både Cecilie og Petter tok med Maja på barnesang i kirken i permisjonen.
  7. Krona benyttes ofte. Her er det barneaktiviteter på biblioteket, babykino og cafè.
  8. Den største matbutikken ligger i nærheten. Cecilie sykler ofte innom på vei hjem fra jobb.
  1. Da Petter var ferdig med studiene måtte de flytte fra studentboligen. Men de ønsket ikke å flytte fra bydelen. Da et lite hus i Mølleveien ble lagt ut for salg slo de til. Her er det et trygt nabolag med mulighet for lek i hage og hos naboer.
  2. Petter og en studiekamerat bestemte seg for å satse på egen praksis etter studiene. De fant et ledig lokale i Kirkegata og startet opp Sebraklinikken.
  3. Pizzarestauranten på Nytorget blir flittig brukt. Her treffer de ofte gamle naboer fra studentblokka. Uteserveringen er perfekt om sommeren.
  4. Maja er opptatt av dyr og i bakgården i Kirkegata er det både høner og kaniner.
  5. Kronetorget er et populært sted for barna på varme sommerdager. Her er det vann å leke med.
  6. Etterhvert skal Maja begynne på Hasberg barneskole.
  7. I Kroneparken er det en kjempefin akebakke om vinteren.
  8. Krona brukes fortsatt flittig. Maja liker å gå på teater. Petter og Cecilie går ofte på kino eller konsert.
  9. Kort vei til marka er viktig for alle tre. Det er greit å ta en kjapp joggetur, eller en lengre familietur i helgene.

5

20

3
Kirketorgets funksjoner
4
Nytorgets funksjoner


6

Multifunksjonelle Vestsida

Grunnen til at Vestsida har blitt en noe livløs bydel er at Nymoen har tatt det aller meste av næringsutviklingen de siste tiårene. Handel og næring er et grunnleggende element i et levende samfunn. Vestsida har med sine mange lokaler stort potensiale til å fylle bydelen med tilbud som et alternativ til den mer kommersielle kjedehandelen som finnes på Nymoen. Dette vil kunne være kulturbaserte næringer, kunst, gründervirksomhet, mat, arkitektur, verksteder og lokal produksjon. Det er viktig å være bevisst hvilke aktører man ønsker å ta inn og deretter legge til rette for næringer i en oppstartsfase.

For at Vestsida skal bli en urban landsby trenger den et multifunksjonelt næringstilbud. Dette innebærer at man har alt innen rekkevide når man er på Vestsida. Ved å sørge for blandede funksjoner som jobb, bolig, handel, kultur, dagligvare og skole legger man grunnlag for et selvstendig samfunn og fornøyde beboere og brukere.

Marked på Nytorget har lang historie og her er det mye potensial til videre utvikling. I dag har man bondens marked og Kongsbergmarken, som har eksistert siden 1633. En gang var det tre markeder i Kongsberg: vinter-, sommer- og høstmarken. I dag er kun vintermarken igjen. Når man ser på Kongsbergmarken er det tydelig hvordan hendelser som dette forvandler Vestsida til levende bydel. Økt hyppighet og utvikling av slike markeder vil skape et kontinuelig liv som vil gangne tilbudene og miljøet på Vestsida betraktelig.

Lokalproduksjon er en identitetskapende type næring som vil passe godt inn i urban landsby konseptet. Man kan feks tenke seg bikuber på taket til Krona som produserer honning til dagligvareforetningen, markedet og cafeene. Slike næringer kan også skape attraksjonsverdi for besøkende.

7
Vulkan , Oslo – Jægersborgade i København – NYTORGET: Marked har historisk forankring på Vestsida

GODE EKSEMPLER: Vulkan er et tidligere industriområde i bydel Grünerløkka. I utviklingen har det vært et poeng å fylle området med ulike funksjoner. Dette bidrar til at stedet i dag oppleves som en konsentrert, komplett liten bydel med mye aktivitet og forskjellig virksomhet.

Jægersborgsgade i København er et godt eksempel på hvordan etablering av næring kan starte og endre en negativ trend. Her startet et lite arkitektkontor opp et prosjekt med falske skilt som ga uttrykk for at noe skjedde i gaten. Sammen med happenings og midlertidig bruk utviklet dette seg og gaten er i dag svært livlig og populær. Etterhvert som næringer begynner å etablere seg, generer dette at flere gjør det samme.

• Finne næringer som passer til konseptet
• Retningslinjer for bruk av gater
• Leie ut billig til ønskede aktiviteter
• Falske skilt og happenings
• Lokal produksjon
• Skape bånd og felleskap mellom næringer og institusjoner
• Videreutvikle matmarked
• Utvikle et multifunksjonelt næringstilbud


Hasbergkvartalet

8

9

Delområde 4 består av Hasbergkvartalet som er blokkbebyggelse med lukket kvartalsstruktur, og høy grad av tetthet. Blokkene strekker seg fra 2 til 4 etasjer med de høyeste boligene nærmest Krona. I første etasje vil det være næring, som skaper aktive fasader. De som bor her vil bruke parkeringshuset på Skauløkka når de skal parkere, men det er mulighet for parkering langs gata for de med spesielle behov.

I det halvoffentlige gårdsrommet i kvartalet vil det være et opparbeidet grøntområde med mulighet for opphold, lek og rekreasjon. Det vil være et vannspeil som tar overvann, og vil være et positivt element for de som bruker området. Terrenget ved Rogstadbakken vil bli rekonstruert, og det vil bli lagt en ny vei mellom Metodistkirken og blokkene. For at kirken ikke skal bli stående i skyggen av det nye kvartalet vil de laveste byggene være nærmest kirken, dette sikrer også bedre solforhold inne i kvartalet. Vegstrekningen fra Kiwi og rundt kvartalet skal være tilgjengelig for både gående, syklende og bilister.

10

11


Boliger

12

Vi legger til rette for boliger på Vestsida, primært sør og øst for sentrumskjernen. Noen boliger finnes også midt i kjernen, blandet med andre funksjoner.

Hovedgrepet for boliger i denne planen er nye boligkvartaler på østsiden av Myntgata. Her vil vi anbefale kvartaler for studentboliger og private boliger. Førsteetasjen i disse nye beggene vil ha næringslokaler ut mot Myntgata. I det første kvartalet med studentboliger vil vi også anlegge et treningssenter med svømmehall som kan brukes av både studenter og offentligheten. Det vil bli private og semiprivate bakgårder i de nye kvartalene.

Sør for Peckels gate har vi avsatt til rent boligområde. Det fungerer fint som boligområde per dags dato med både frittstående og rekkehus i typisk Vestsida-stil; trehus med saltak fra 1,5 til 2,5 etasjer. Vi vil derfor ikke endre disse kvartalene. Om det er behov for fortetting i disse kvartalene så anbefaler vi å infiltrere ledige tomter langs gatene, slik at det blir rene rekkehuskvartaler med eventuell felles privat bakgård.

Vi har estimert at det vil bli plass til ca 700 mennesker i de nye boligkompleksene og bygningsmassene som vi foreslår på Vestsida. Det vil allikevel ikke bli så høy befolkningsvekst, da det allerede bor folk på tomtene i dag.

15
Fortetting

16

Mennesker er hovedingrediensen i et levende samfunn. Hovedmålet med dette tiltaket er øke antall beboere i kvartalstrukturen på Vestsida. Ved å skape økt hverdagsliv, økes også behovet for tjenester, og næringer vil få det kundegrunnlaget som trengs for å kunne etablere seg. Slike positive ringvirkninger gir et sterkt og trivelig samfunn.

Det finnes flere ledige tomter på Vestsida som har infill potensiale, slik det fremgår av analysene. Vestsida har i dag en god skala og tetthet, men tettheten kan økes ytterligere. Det finnes mange gode og ledige tomter hvor det kan gjennomføres infillprosjekter. En slik fortetting vil forsterke den opprinnelige kvartalstrukturen og skape mer sammenheng i gatene. Infill kan gi fine variasjoner som gjør gatene mer mangfoldige og spennende. En fortettingen bør skje i tråd med det eksisterende uttrykket. Skala, volum, materialer og fargebruk blir viktige stikkord.

Det kan tenkes boliger for alle målgrupper, da det er viktig med ulike aldersgrupper for å skape et interesant samfunn. Det bor i dag en del barnefamilier sør for kvartalstrukturen. Krona bringer med seg et stort antall studenter, og en spredning av studentboliger på Vestsida vil være en vitamininsprøyning i den eksisterende strukturen. Studentboliger bør spres utover gatestrukturen på Vestisida fremfor å samles i et stort bygg slik det er planlagt i dag. Når man bor i små hybler bruker man byen på en annen måte, som en stue. Dette vil bidra til mer dynamisk og levende lokalsamfunn på Vestsida.

Man kan også tenke seg fortetting for besøkende. Bygget på Nytorget har i dag en skala som forholder seg dårlig til torget som åpen plass. Et større bygg ville definere plassen mer, om man kunne her feks etablere et hotell. Det er mange jobb-besøkende i Kongsberg på ukedagene i forbindelse med næringsparken, og disse vil være et fint innslag i hverdagslivet i den urbane landsbyen. Dette hotellet kan også fungere som en skilodge på vinterstid og ta imot gjester som ankommer den urbane landsbyen med gondolen fra skibakken.

Lokaler til næring er det mange ledige av i dag, men man kan tenke seg at ettersom disse fylles, vil det bli behov for fler i fremtiden. Når man har fått etablert det livet man ønsker i gatene, kan videre aktivisering i bakgårdene være en mulig næringsfortetting, som feks markeder, nisjebutikker og verksteder.

Vårt planforslag over Vestsida inkluderer nye bygg, nye bytrær, endret bruk av torg, endret bruk av gater og ny busstrasé.

Denne byromsplanen mener vi svarer til målene og problemstillingen vi har utviklet for oppgaven. Vi legger til rette for økt menneskelig aktivitet og gatebruk gjennom å prioritere de myke trafikantene. Dette har vi gjort ved å styre trafikken og endre gatebruken.

Vi har også tatt vare på Vestsidas unike identitet, samtidig som vi har tilført nye funksjoner og bygg. Nytorget har fått en total renovering, noe som gir en ny og supplerende stedsidentitet for Vestsida.

Vi har også svart på vårt konsept ved å styrke kvartalsstrukturen gjennom fysisk form. Dette er gjort ved å øke bygningsmassene og utvikle nye kvartaler på Vestsida.

13
Nye bygningsmasser.
14
Helhetlig plan

Rutenett

Vi vil forsterke den eksisterende rutenettstrukturen. Dette trinnet dreier seg om to viktige momenter; fysisk form og tilrettelegging og tilpasning av fysisk av form. Eksisterende kvartalsstruktur har mange fordeler og stort potensial for etablering av både næring og boliger i kjernen av sentrum. Forsterkning av fysisk form i rutenettet gjør at ulike sentrumsnære aktiviteter kan bli utslagsgivne ved å åpne for nye lokaler.

Nye kvartaler

Vi vil etablere nye kvartaler som gir mange nye boliger til Vestsida.
Nye boligkvartaler som er tilrettelagt for forskjellige aldersgrupper er viktig for byens framtid. Befolkningtallet er estimert å øke gradvis derfor foreslår vi nye boliger som et siste vesentlig skritt i utvikling av Vestsida. De første trinnene gir et slags fundament som innebærer at dette området blir rik på etterspurte funksjoner i gangavstand for ulike husstander og grupper som småbarnsfamilier og studenter.

17

18
Forsterke rutenettet
19
Nye kvartaler

Gruppe 2: Tine Karlsvik, Lars Eirik Møgster Larsen, Ingeborg Skålnes og Kjetil Olai Torgrimsby
Gruppe 3: Kristine Holte, Pavel Sagen, Kristian Olsen Årseth og Hanna Tryggestad
Gruppe 4: Sofie Svingen, Anne Skammestein Aarebru, Ida Kristine Andresen Haug, Marte Hakavik Braarud og Kine Marie Bangsund
Gruppe 6: Anna Stroganova, Benjamin Norouzi, Elise Voll Mathiassen, Guro Nystuen Brattland og Kine-Marita Moi
Print